Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Historie.

Disse foredrag, hvis nærmeste øiemed er at vække og nære en dyberegaaende historisk interesse, kan læreren lægge efter eget skjøn indenfor de omraader, som han …

… »At eleven leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmål som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med …

I. Mål.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som vert godkjende til bruk i skulen — og etter dei stemneleier som denne …

II. Minstekrav. 1

Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

111. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Etter hvert lesestykke skal det være en fyldig liste av spørsmål og oppgaver.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… virk- somhet — fabulere med ord og meninger — lage dikt, fortellinger, eventyr, skriftlig og muntlig — lage små melodier med bruk av enkle instrumenter …

ARBEIDSMÅTER

4. Grunnformer til trykkbokstaver og tall

ARBEIDSMÅTAR

Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn.

LÆRESTOFF › Lesing:

… God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. …

VURDERING

Prøvene kan vere diagnostiske for å måle resultatet av sjølve undervisninga som eit korrektiv til vidare arbeid.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Dei konsekvensar målet har for utvalet av fagstoff Fagstoffet må vere slik at elevar med ulike føresetnader kan arbeide med det.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma kan gje elevane verdifull øving for seinare utdanning og yrke Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj når …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… ordinventar i tekster, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmedord. Ordbøker. Valgfrie skrivemåter. Helsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelementer: …

Kapittel 3: Vurdering

16 Vedlegg 2 Vurdering i samfunnskunnskap Standpunktkarakter Det gis én standpunktkarakter i sosiologi og sosialantropologi, én i norsk og internasjonal politikk og én i sosialkunnskap.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om etniske minoriteter i Norge og reflektere over holdninger knyttet til det flerkulturelle samfunnet

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- trekke bokstavlyder sammen til ord

Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder

- formulere samfunnsfaglige problemstillinger og finne fram til, bearbeide og presentere informasjon ut fra problemstillingene

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster basert på kunnskap om …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive i samfunnskunnskap innebærer å strukturere tanker og å utforme og arbeide med tekster som er tilpasset formålet.