Ferdigheter og arbeidsmåter emne

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Hyppigere end hver 3dje uke eller høist hver 14de dag bør ikke — ialfald i 2den og 3dje klasse — skriftlige øvelser regelmæssig finde sted …

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene …

I. Mdl.

… Gjennom arbeidsoppgåver må elevene få lære hvordan de kan dra nytte av grafiske framstillinger, statistiske tabeller, leksika, geografiske hjelpebøker og andre hjelpemidler som kan være …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

På skolen må det være et klassesett av historiske atlas.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Kopkurranser og sammenlikninger elevene imellom må en unngå.

ARBEIDSMÅTER

5. Grunnformer til skrivebokstaver

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det er viktig . i denne sammenheng at elevene lærer seg til å gi en sammenhengende, systematisk framstilling, muntlig eller skriftlig.

LÆREMIDDEL

Også skjønnlitterære bøker kan gå inn under denne gruppa læremiddel.

ARBEIDSMÅTER

For elever som skriver med venstre hånd, kan det være en fordel å legge arket slik at det heller til høyre.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… slik differensiering. Men innan kvar line vil norskfaget by elevane rike høve til differensiering etter interesse, t.d. gjennom val av litteratur emne for særoppgåver/foredrag konferansetema

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Det må ikkje vere vanskar med å kopiere klassesett av stoff til bruk i undervisninga.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Lek, sang og bevegelser kan knyttes til muntlig språkbruk i innskolingsperioden og senere.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… bruk av språket frå grunnkurset Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til innhald og språkbruk, til dømes innleiing til diskusjon

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere norskfaglige emner med evne til å problematisere det framlagte stoffet

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

Elevene skal oppleve skriveopplæringen som meningsfull ved å skape tekster i ulike sjangre og for ulike formål og ved å kombinere skrift med andre uttrykksmåter.

Kompetansemål › Underveisvurdering

De utvikler også kompetanse når de undersøker og viser forståelse av geografiske prosesser og ser sammenhenger mellom hendelser og endringer på ulike geografiske nivåer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i samfunnsøkonomi 2 basert på kompetansen eleven har vist ved bruk av og innsikt i samfunnsøkonomisk metode og analyse og forståelse …