Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Gjennem forberedende taleøvelser, knyttede til korte og letfattelige fortællinger, opøves barnet i at tale rent, høit •og tydelig.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Under gjennemgaaelsen paavises grundtanken nærmere, og hvorledes denne kommer til udfoldelse; desuden meddeles nødvendige oplysninger om sprogform, metrik, retorik m. m.

IV. Literaturhistorie.

Av hensyn til de skriftlige øvelser i landsmaal vil det dog som regel ikke la sig gjøre at skrive flere end 14 stiler i 1ste …

II. Minstekrav.

I samband med dette skal borna få noko rettleiing i å bruka kart.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I sidemålet nyttar ein til å byrja med diktat, attforteljing, omsetjing, og siste halvåret nokre lette stilar.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Det bør være tre bind, hvert bind på ca. 250 —300 sider.

ARBEIDSMÅTER

Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, må han forsøke å bruke en klar, kultivert skrift.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- …

LÆRESTOFF

Historisk stoff frå andre verdsdelar må ein ikkje sjå berre frå europeisk synsvinkel. Historieundervisninga i grunnskolen skal ikkje berre vere historia til dei kvite.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei som viser sviktande føresetnader, bør ein prøve å gje ekstra tilbod på dei område det gjeld å styrkje, auditive og visuelle øvingar, retningsøvingar o.a. …

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og naturleg når det gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga elevane har …

EMNEPLAN

Før innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har …

Kapittel 1: Generell informasjon

… Gjennom norskfaget skal elevane, kvar etter sine eigne føresetnader, lære å uttrykkje seg klart og eintydig, både skriftleg og munnleg, samstundes som dei skapande evnene …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

51 skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i arbeid med å utforske og reflektere over språklig variasjon og i samtale om egne …

Vurderingsordning

Standpunktvurdering Politikk og menneskerettigheter: Eleven skal ha én standpunktkarakter.

Læreplan i historie og filosofi › Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Kjerneelementet innebærer åpne og utforskende dialoger med mulighet til å utfolde egen tenkning og erkjennelse, møte motstand og forstå andres perspektiver.