Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Hentes emnerne fra den mundtlige norskundervisning, eller er de berørt under denne, kan den forberedende behandling indskrænkes eller spares.

Skriftlige øvelser. Gjenfortælling, beskrivelse og friere fortælling, som regel efter forutgaaende veiledning, oversættelse fra tysk, av og til diktat.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

På det første trin vil det i almindelighet være nødvendig å gjennemgå med elevene det lesestykke som de får til hjemmelekse.

Noe av det som blir lest av litteratur fra grannelandene, legges opp til eksamen.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… arbeide med følgende hovedområder i leseopplæringen : a. Studielesning b. Opplevingslesning c. Skjønnlesning Den første leseundervisning: Forut for og parallelt med den første leseundervisningen må …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit kjennemerke for ein flink lesar er at han regulerer farten etter stoffet og formålet med lesinga.

ARBEIDSMÅTER

I mange tilfeller kan de lekes inn uavhengig av bokstavform og lyd.

LÆRESTOFF

Lærestoffet om verden utenfor Europa bør konsentreres om miljøer som belyser livet i de ulike klimasoner på jorda. Utvalget bør være eksemplifiserende.

I. Munnleg bruk av språket

Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredøme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- sakprosastoff i klassesett — leksika og andre oppslagsbøker — nyare norsk litteratur i enkeltband i skolebiblioteket

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene og/eller læreren kan utforme skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

INNLEIING

… presentere stoff på, nytte dramaaktivitetar for å oppleve, innsjå og formidle, og lytte til argumenta frå andre gjennom samtalar og diskusjonar der alle er med.

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• drøfte oppfatningar av rettferd

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke enkle muntlige fraser for å få hjelp til å forstå og bli forstått

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Samfunnskunnskap skal bidra til at elevene blir aktive medborgere som videreutvikler kompetansen sin på grunnleggende demokratiske verdier som medbestemmelsesrett, likestilling, ytringsfrihet og respekt for menneskerettighetene.

Formålet med opplæringen › 3. Prinsipper for skolens praksis

Lærerprofesjonen må derfor vurdere sin pedagogiske praksis for å møte enkeltelever og elevgrupper best mulig.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om regler og normer for personvern, om deling og beskyttelse av informasjon og om hva det vil si å bruke dømmekraft i digital …