Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art; i Iste klasses 2det halvaar gaar …

Lesning.

Små stiler, forberedt som i 2. skoleåret, så både innhold og form er godt gjennomarbeidet på forhånd.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

I 3. klassen vil denne læreboka mest verta brukt som hjelpe- og oppslagsbok.

IX. Plan for g. skoleår.

med omtale av de ulike oppfatninger av 1814 og 1905-) 3. Forskjellen på by-ungdom og lands-ungdom i våre besteforeldres tid og nå.

IV. Plan 1.

Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse elevene.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil). Referat. Brevskrivning. Meldinger og andre skriv, søknader.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det er naturlig at høytlesning blir det vanligste på begynnertrinnet, fordi elevene da får samsvar mellom skriftbildet og ordet slik de hører det.

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive …

ARBEIDSMÅTER

Samtidig vil det være naturlig for elevene også å skrive om de samme emnene.

II. Skriftlig bruk av språket:

… resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være …

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Forvekslingen av bokstaver og ord gjelder særskilt de små typene.

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med. Nytt lesestoff bør ein først gjennomgå munnleg.

LÆRESTOFF › Språklære:

… set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og …

C. STUDIETEKNIKK

… eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.1 .2. Emneliste for …

5. VURDERING

… hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget. Skriftlege prøver: 5 timar. Tillate hjelpemiddel til skriftleg prøve: Sidemålsordliste. Eksaminandar som har nynorsk som …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Blant anna gjer den store valfridomen det mogeleg å bruke meir tid på enkelte emne og område av faget.

INNLEIING

Lesing og litteratur er derfor ei samanbindande kraft i samfunnet.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon

Læreplan i norsk › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større.

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• anvende filosofisk samtale for å utforske og utvikle egne oppfatninger, undersøke argumentasjon og vurdere gyldighet