Ferdigheter og arbeidsmåter emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Herfor vil saa eleven have at gjøre rede; endelig har han ved god oplæsning at vise, at det læste er fuldt tilegnet. | Norsk | 1903 s. 9 NB |
| Alle 159 sitater | ||||
| 1911 | Middelskolen (1911) | I 3dje og 4de klasse skrives stiler som de der gives ved avgangsprøven, med eller uten forutgaaende | Norsk | s. 62 NB |
| Alle 121 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | I. Mål. › mål: 2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 66 NB |
I. Mål. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160 —180 ord i minuttet. | Norsk | 1964 s. 47 NB | ||
«I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei» | Historiei planen: Heimstadlære | 1954 s. 82 NB | ||
| Alle 3127 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Arbeidsplan. … boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, hendinger og løsninger på vansker. Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka. Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesnnig. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stille- | Norsk7, SKOLEÅR | 1966 s. 61 NB |
Lesning. Valget av yrkesorienterende stoff bør være fritt og lesningen bør foregå stille, men slik at hver elev skal redegjøre for det han har lest og svare på spørsmål fra klassen. | Norsk | 1964 s. 23 NB | ||
| Alle 1124 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER Rableøvelser, rytmiske øvelser, bordøvelser og liknende kommer som bevisste forøvelser til skrivning. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB |
| Alle 1014 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | EMNEPLAN Kommentarar til emnelista Læreboka i islandsk må gi ei nokolunde fyldig innføring i lydlæra, eit oversyn over bøygningsverket og dei viktigaste særdraga ved syntaksen. | Norsk | 1974 s. 226 NB |
«Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet 1/3 vekt i den samlede karakteren.» | Norsk | s. 43 (utledet) NB | ||
| Alle 590 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR Elevane må etter kvart lære å lese ukjend tekst og. | Norsk | 1980 s. 130 NB |
ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket Dersom læraren skal vekkje interessa for god og klår personleg uttrykksform, må han sjølv gå føre med eit godt eksempel. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 103 NB | ||
LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7.–9. klassetrinn)7.-9. klassetrinn | s. 97 NB | ||
| Alle 1945 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer Slike prosjekt kan vere av språkleg, litterær, yrkesfagleg eller allmenn karakter. | Norsk | 1992 s. 188 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste - møteledelse og debatteknikk | Norsk | 1992 s. 62 NB | ||
I) Kulturlivet Elevane kan lese skjønnlitteratur, men også sakprosa med vekt på yrkesretta stoff. | Norsk | 1992 s. 56 NB | ||
| Alle 3658 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen. | Samfunnsfag | 1991 s. 230 NB |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt. | Samfunnsfag | 1991 s. 231 NB | ||
| Alle 389 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé presentasjon -enkle foredrag intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, både hovudmålet og sidemålet, i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald … | Norsk | s. 13 NB |
Kapittel 3: Vurdering Karakteren i norsk skriftleg byggjer på det elevane presterer i norsk hovudmål skriftleg. | Norsk | s. 26 NB | ||
Kapittel 3: Vurdering Etter modul 3 på vidaregåande kurs I og etter modul 4 på vidaregåande kurs II skal elevane ha standpunktkarakterar i tre disiplinar, ein i norsk hovudmål skriftleg, ein i norsk sidemål skriftleg og ein i norsk munnleg. | Norsk | s. 26 NB | ||
| Alle 321 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter Kunstfag som utgangspunkt for norskfaglig arbeid Fordypningsområder kan være bildekunst, arkitektur, musikk, kunsthistorie o 1. | Norsk | s. 302 NB |
NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter Forslag til områder for utforming av hovedmomenter Litteratur Fordypningsemnet kan omfatte norsk litteratur (lokallitteratur inkludert), svensk og dansk litteratur, oversatt samisk litteratur, litteratur fra minoritetskulturer og litteratur fra resten av verden. | Norsk | s. 301 NB | ||
| Alle 338 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Sammensatte tekster - arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing | Norsk | Kompetansemål Udir |
| Alle 1414 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Standpunktvurdering Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger. | Historie | 2021 s. 6 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting | Norsk | 2026 s. 8 Udir | ||
Vurderingsordning Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Eleven skal ha én standpunktkarakter. | Norsk og Samfunnsfag | s. 7 Udir | ||
| Alle 1190 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 273 sitater
- M87 – samiske planer 130 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 39 sitater
- R94 – språklige minoriteter 68 sitater
- R94 – samiske planer 212 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 148 sitater
- L97 – språklige minoriteter 74 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 306 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 337 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 110 sitater
- LK06 – samiske planer 620 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 161 sitater
- LK20 – samiske planer 484 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 223 sitater
- LK20 – voksne 136 sitater
- R76 – samiske planer 137 sitater
Beslektet
Hendelser og emner
- Annet
- Kilder og studieteknikk
- Lesing
- Muntlig
- Plan og læremidler
- Skriving
- Tenkning, samarbeid og holdninger
- Undervisning og arbeidsformer