Ferdigheter og arbeidsmåter emne

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som blir godkjende til bruk i skulen og etter dei stemneleier som denne, planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoffet som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhand, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

IV. Gamalnorsk. › Klasse II

I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over til stilar her òg, t. d. stilar i skoleåret.

De skal lære å uttrykke seg klart og riktig både i skriftlig og muntlig framstilling.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i heimelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest. De kan da støtte seg til notater.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

100 Lesning har stor betydning for moderne mennesker. Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter. Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet. De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser. En må legge stor vekt på …

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Likevel er det norsklæreren som har hovedansvaret for opplæringen i studieteknikk.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

ARBEIDSMÅTAR

I den einskapen som lærestoffet og arbeidet bør vere på dei lågaste stega, må musikk, heimkunnskap, forming og kroppsøving og vere viktige emne.

LÆRESTOFF

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite manns historie.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må hjelpe kvar elev til å få bokstavane så tydelege og pene som mogeleg ved å korrigere forma, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hallinga.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Naturfag- og matematikkundervisninga kan ein tilpasse behovet til dei enkelte faggruppene og gjere meir yrkesretta.

2. MÅL

… oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler, øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Språklære (leseopplæring): Alle elever har krav på tilpasset leseopplæring i et trygt og aksepterende miljø.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Dypere analyse i og del tekster gjennom enkel tolking og analyse.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Skolen trenger geografisk, historisk og annet samfunnsfaglig litteratur, kart, atlas, globus, statistiske publikasjoner, plansjer, flanellograf m.v.

LÆREPLAN I NORSK

Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo

Formålet med opplæringen

Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster