Ferdigheter og arbeidsmåter emne

15 å 20 sider av det samlede pensum bør være digte, av hvilke enkelte — navnlig de almindelige fædrelandssange e g — bør læres utenad.

rettledning.

3. Læreren leser stykket av og til. 4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, …

rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

rettledning.

4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing; Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing, I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Serleg høveleg for still lesing er: emne av morosam art, emne som borna skal minnast og dra seg til nytte seinare, emne som ein sidan skal arbeida ut for eit eller anna føremål.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av inn- holdet.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle tiders juniorserie», og av enkelte populære gutte/jentebøker.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk

Det vil være hensiktsmessig om læreren i begynnelsen av det første året gir elevene enkle prøver i stille lesning for å undersøke deres oppfatningsevne, og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker. Mine hobbyer. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Her kan en sammenlikne med de forholdene vi lever under, og komme inn på det vi kan gjøre for å gi hjelp til dem som trenger det.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn

93 Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse.

… ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform en kritisk og vurderende holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoder som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.

Planen er bygd opp med sikte på emneundervisning.

ARBEIDSMÅTER

Ved periodelesning kan en periode med ett fag avløses av en periode med beslektet stoff i et annet.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåten må ta preg av at elevene skal oppøves til å lære på egen hand og under eget ansvar.

I. Munnleg bruk av språket

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i sin egen språkdrakt.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Føremålet med faget Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.

Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i samfunnsøkonomi innebærer å uttrykke faglige meninger, lytte og gi respons i spontan og forberedt samtale.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Det innebærer også å lytte til, vurdere og gi respons på andres innspill i faglige samtaler.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter