Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Maalet maa her være ikke alene en naturlig og forstaaelsesfuld, men ogsaa en smuk læsning, som lar læsestykkets skiftende indhold komme til sin ret i stemmens modulation og i foredragets bevægelse.

Lesning.

— Avskrift på skolen og til heimearbeid; korte stykker, vel forberedt.

Der vil alltid være noen forskjell i opfatningen av hvor meget man kan rekke å lese kursorisk.

På det høiere trin innskrenkes den foreløbige gjennemgåelse til de nødvendigste ordforklaringer og realoplysninger.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.

111. Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar.

IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Omfråm eit pensum på 30 sider les ein så mykje ein vinn på.

Lesebøker for 2. og 3. klasse skal inneholde noen sider svensk og dansk litteratur.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det er fortsatt ingen grunn til å «spesialtrene» elevene i løsning av bestemte oppgavetyper, men en varierer oppgavene som i det 8. året.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En samtaler om innhold og person, og sammenlikner med bøker klassen har lest før.

ARBEIDSMÅTER

I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… og frå det elevane sjølv har laga. Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les. Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar

VURDERING

Skal ho kunne vere det, må ho ta omsyn til individuelle føresetnader.

ARBEIDSMÅTAR

… og skriftprøver gjennom året og frå år til år. 7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar,, ordavstand, halling o.a. Skrifthistoriske lysbiletseriar bør vere utarbeidde i fargar. I klasserom med vanlege pultsett må lærar og elev stadig syte for at uhøvelege storleikar blir bytte ut. Det bør vere fire-seks ulike høgder på bord og …

HJELPEMIDLER

48 Et godt utvalg av norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolens bibliotek, Tekniske hjelpemidler som: lydbåndspiller, platespiller, overheadprojektor, filmapparat, dias fremviser og mulighet for kopiering av tekster og bilder.

4. ARBEIDSMÅTER

Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er).

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

e) Prosjektarbeid Prosjektarbeid innebærer at en eller flere klasser eller en gruppe elever arbeider med et større prosjekt etter en fast framdriftsplan.

SKRIFTFORMING

Sammenskriving av bokstaver: Elevene lærer en sammenbundet skrift som tar utgangspunkt i karakteristiske trekk ved de små trykkbokstavene.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk over egen og andres bruk av virkemidler i tekster.

Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse

Elevene skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påvirke og medvirke til samfunnsutforming.