Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

1 Barna skal tidlig lære å kjenne igjen alminnelige ord som var, på, li!, han, så, er, o. 1. som enheter. De må derfor få …

II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Retting. Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur …

Klasse I

Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som «lekse», men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

Eksamenskrav Ved den muntlige avgangsprøven i klasse III i realskolen blir lagt opp: 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

LÆREMIDLER

Til gruppen trykte læremidler hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o. 1.).

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning. Dybdelesning betegner den langsomste studie-lesemåten. En leser langsomt og grundig for å forstå og huske …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

Eksamensoppgåvene bør vesentlig bygge på det stoff som er gjennomgått i 3. klasse.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Bokstaven innordnes som et ledd i et større hele, slik at skriftformingen blir flytende.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- enkel brevskriving (reell)

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I alle fall må norsklæraren ha eit nært samarbeid med læraren i desse faga.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget.

5. VURDERING

De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

SKRIFTFORMING

Det er også mulig å gå direkte over til sammenskriving av bokstaver etter de normgivende alfabetene.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må dei få trening i å utveksle meiningar og løyse konfliktar.

Mål

… Kunnskap om og bruk av kart bør stå sentralt. Elevane bør få arbeide med historiske kjelder. Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

De skal lære å praktisere demokratiske samarbeidsformer i hverdagen, og etter hvert få innsikt i de demokratiske verdiene samfunnet vårt bygger på.

Kapittel 3: Vurdering

9 Vurderingsordning Standpunktkarakten Det gis standpunktkarakter i faget. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamen sensureres …

Kapittel 3: Vurdering

Elevar som tek 524-timarskurset i norsk (modul 1-4), skal opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg etter vidaregåande kurs II.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

… Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk fordypning innebærer å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon, …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy

… relevant informasjon fra nettsteder, vurdere informasjonen kritisk gjennom å anvende kildekritikk, beherske digitale kildehenvisninger og bearbeide informasjonen selvstendig. Det innebærer også å lage egne historiske …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i historie.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.