Ferdigheter og arbeidsmåter emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Middelskolen (1911) | Der vil altid være nogen forskjel i opfatningen av hvor meget man kan række at læse kursorisk. | Norsk | s. 59 NB |
| Alle 121 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. › Innleiing. … sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka. … | Norsk | s. 57 NB |
«Det bør òg vera samband mellom soge og song: I songtimane lærer elevane songar som høver til historiske emne, og som ein syng i sogetimane» | Historiei planen: Heimstadlære | 1954 s. 83 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. 59 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: l Reglane om e — æ, dobbel og einskild medlyd, … | Norsk | 1964 s. 59 NB | ||
| Alle 3127 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet. | Norsk | 1959 s. 22 NB |
| Alle 393 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | II. Samfunnsfagene og andre fag. Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn. | Samfunnsfag | 1966 s. 141 NB |
«Prøvene skal være til hjelp for læreren når han skal fastsette standpunktkarakterer.» | Samfunnsfag | 1964 s. 31 NB | ||
Lesning. Det skal også leses mye sakprosa : orienteringer om kulturliv og samfunnsliv fra artikkelsamlinger og aviser. | Norsk | 1964 s. 23 NB | ||
| Alle 1124 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Tolking av litterær tekst» | Norsk | s. 20 (utledet) NB |
«Innholdet i allmennfagene kan f.eks. være noe ulikt for handel og kontor og for håndverk og industri. » | Generell del | s. 17 NB | ||
«HJELPEMIDLER Til undervisningen i morsmål må skolen ha: - Et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet og sidemålet» | Norsk | s. 44 (utledet) NB | ||
| Alle 590 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. | Samfunnsfag | 1980 s. 208 NB |
VURDERING Forutan den vurderinga som læraren gjer dagleg, og som byggjer på observasjon av dei arbeidsoppgåvene elevane utfører som eit naturleg ledd i undervisninga, kan det stundom vere naudsynt å lage felles prøver. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 111 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket Men på alle klassesteg bør elevane oppmuntrast til og få høve til å bruke fri skriftleg framstelling. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 107 NB | ||
| Alle 1945 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane Dei er i regelen så omfattande at ein må gjere eit utval både for den enkelte klassen og for den enkelte eleven. | Generell del | s. 31 NB |
2. MÅL - å kunne gjere greie for saksforhold og samanhengar, som t.d. å føre fram eit resonnement og kunne gje eit oversyn | Norsk | 1985 s. 98 NB | ||
B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff. | Norsk | 1985 s. 104 NB | ||
| Alle 3658 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING Arbeidet med emnet må vere med på å gje elevane eit globalt perspektiv, lære dei å forstå korleis landa er gjensidig avhengige av kvarandre, og kvifor internasjonalt samarbeid er nødvendig. | Samfunnsfag | 1986 s. 219 NB |
7.-9. KLASSE Undervisninga i samfunnsfag skal ta sikte på å utvikle elevane si ansvarskjensle for seg sjølv, medmenneska sine og omgjevnadene sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til … | Samfunnsfag7.-9. KLASSE | 1986 s. 209 NB | ||
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). | Norsk | 1986 s. 121 NB | ||
| Alle 751 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET Den muntlige uttrykksevnen blir utvidet og utviklet ved at elevene setter ord på tanker, meninger og følelser. | Norsk | 1991 s. 134 NB |
| Alle 389 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Skriftlige tekster - ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning | Norsk | Kompetansemål Udir |
Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres | Norsk | s. 46 NB | ||
LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK Hovedområdet dreier seg om å forstå, vurdere og reflektere over et bredt register av tekster, som inkluderer skjønnlitteratur og sakprosa, og seiv lage og fremføre ulike typer tekster. | Norsk | s. 110 NB | ||
| Alle 1414 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lage tekster som kombinerer skrift med bilder | NorskKompetansemål etter 2. trinn | s. 5 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer | Norsk | 2026 s. 9 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster | Norsk | 2026 s. 8 Udir | ||
| Alle 1190 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 273 sitater
- M87 – samiske planer 130 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 39 sitater
- R94 – språklige minoriteter 68 sitater
- R94 – samiske planer 212 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 148 sitater
- L97 – språklige minoriteter 74 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 306 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 337 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 110 sitater
- LK06 – samiske planer 620 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 161 sitater
- LK20 – samiske planer 484 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 223 sitater
- LK20 – voksne 136 sitater
- R76 – samiske planer 137 sitater
Beslektet
Hendelser og emner
- Annet
- Kilder og studieteknikk
- Lesing
- Muntlig
- Plan og læremidler
- Skriving
- Tenkning, samarbeid og holdninger
- Undervisning og arbeidsformer