Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Læreren lader dem snart opsætte korte Breve og Svar derpaa, Beskrivelser over enkelte Scener i Naturen eller andre sandselige Gienstande, korte Fortællinger, hvortil Data ere angivne mundtlig; snart med deres egne Ord føre nogen offentlig i deres Tid og Fødeland indtruffen Begivenhed i Pennen, hvilket undertiden skeer paa Stedet under Lærerens Opsyn, men fom oftest hiemme, og siden anmærkes og …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… gy, gei, gøy, j. Dobbeltkonsonant: Sammenskriving av to ord (alltid) og avledningsendelser (B: letthet, letne N: lettleik, letna). 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer. Stilene kan illustreres. 5. Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt …

111. Rettleiing.

Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse ljodane. Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

IV. Gamalnorsk.

I gamalnorsk skal ein leggja opp minst 30 oktavsider lette tekster frå ei godkjend lesebok.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Boka bør òg ha eit stutt oversyn over ordavleiing og ordsamansetning.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

I leseundervisningen kan en kombinere elementer fra forskjellige lesemetoder, lydmetoden, ordbildemetoden og setningsmetoden.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for …

VURDERING

Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere.

MÅL

Det skal leggjast vinn på — å lære elevane å kjenne seg sjølv, sine evner og vilkår, og styrkje kjensla av ansvar for seg sjølv, — å vekkje til ansvar, omsorg og respekt for medmenneske og elles alt som lever, — å hjelpe eleven til ei positiv og aktiv innstilling til dei oppgåvene han vil møte i heim, skole og …

5. VURDERING

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Elevane bør ha høve til å bruke eit leksikon.

2. MÅL

Elevane kan sjølve kome med framlegg til anna tilvalsstoff.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og sammenhenger.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Den som rettar og rettleier, må gje råd om kva som er føremålstenleg for at bodskapen i teksten skal nå fram.

BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoffet er tatt inn på 1.–3. klassetrinn ellers må spørsmål om helse og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… drama og idrettsfag Mål 13 Munnleg bruk av språket Elevane skal utvikle og vidareføre arbeidet med munnleg bruk av språket frå modul 3 Hovudmoment Elevane skal kunne drøfte ei sak og argumentere for og mot eit standpunkt kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til framføring, til dømes foredrag om eit fagleg emne presentasjon av eit større arbeid/prosjekt (t.d.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne kvener med andre norske minoriteter og urfolk

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Det vil si å utforme faglige problemstillinger og drøfte dem ved å bruke ulike typer historisk materiale.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Samfunnsfag er et sentralt fag for at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og for naturen.