Ferdigheter og arbeidsmåter emne

rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øya opp 1) gjennom pusteøvingar, 2) med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3) med å setja pustestrek i teksta.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Lesningen skal først og fremst tjene opplæringen i morsmålet.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Enkeltelever eller grupper gir referat av ungdomsmøter, ungdomsprogram i radio, idrettskonkurranser, viktige hendinger i byens (bygdas) eller landets liv.

IV. Plan 1.

— Den klassiske litteraturen og diktningen ellers kan få stor eller liten plass alt etter som elevenes interesser og evner tilsier det; det er satt opp et minstekrav under IV, 3.

B. Litterære hovedpunkter.

… og båndopptak) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Leserbrev Oversettelse Personlig foråret essay Tolking av litterær tekst b: Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske BIBLIOTEKET Resonnerende fremstillinger: a: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller éokunten te rende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: c: videreføring av virksomhetene fra 1. Ar 111 Språkkunnskap Nedenfor er det satt opp en …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

98 Ein tek fatt på bøker som er lette å lese.

OG I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er til dømes å reinse og servere spekesild.) Til alle desse delane av emnet bør det knytast stoff frå litteraturen, frå det rike tilfanget av poesi og prosa som tek sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Skriftlige øvinger Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

HJELPEMIDLER

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidet spesielt for den videregående skole, danne ryggraden i undervisningen.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar) Munnleg prøve Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget.

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Ein må leggje vekt på det som gjer framføringa uttrykksfull.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Det er på dette konkretiseringsnivået en mest naturlig kan velge bort og velge til fagemner og fagstoff.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene må få lese høyt for hverandre, snakke om, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest, både innenfor og utenfor klasserommet.

Kapittel 3: Vurdering

Prestasjonane i hovudmålet skal telje om lag to tredelar og i sidemålet om lag ein tredel av den samla karakteren i norsk skriftleg.

Kompetansemål › Individ og samfunn

- drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar

Kompetansemål

- samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere både gjevande og konfliktfylte

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• formulere og fordype seg i problemstillinger som omhandler språk eller tekst, og presentere resultatet av arbeidet ved å bruke ulike uttrykksformer

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk

Utviklingen av leseferdigheter i faget går fra å bruke få og tilrettelagte kilder til selv å finne og sammenligne informasjon i et større mangfold av kilder med større kompleksitet.