Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Der bør ogsaa ved eksamen være anledning til at prøve eksaminandens evne til at oplæse og gjengi indholdet av et ukjendt stykke.

Paa det første trin maa man særlig lægge vegt paa ren læsning.

4. Det er adgang til å prøve eksaminandens kjennskap til det viktigste av hovedmålets formlære og setningslære og det viktigste av sidemålets formlære.

MÅL

… norsk skal ta sikte på — å utvikle elevenes evne til å bruke sitt morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til …

LÆREMIDLER

Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, …

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing). Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Diktinga står i ei særstilling innanfor den litteraturen som elevane skal lese.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bør være utformet med sikte på at de også skal brukes som studiebøker, og inneholde arbeidsoppgaver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for munnleg aktivitet kan ein også øve elevane i å gje meldingar, sende over meldingar, referat av ein tekst dei har lese eller …

5. VURDERING

Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Større utgreiingar, artiklar, skrivne innlegg, foredrag, talar, søknader, formelle brev, journalistisk form.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

De kan arbeide alene eller i større og mindre grupper, alt etter hva arbeidet går ut på.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene har erfaring med mange genrer fra triviallitteraturen. I litteraturundervisningen kan de få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

… skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l. Læreren retter lite i begynnelsen. I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere …

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier blant hørende og hørselshemmede i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon

LÆREPLAN I DRAMA OG RYTMIKK FOR DØVE › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• diskutere særtrekk ved døveteater og kreativ bruk av tegnspråk og sammenligne det med ulike kunstuttrykk for hørende samtale om hvordan teater, film og musikk …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn i tekster og samtale om egne og andres tekster

Om faget › Kjerneelementer › Medborgerskap og bærekraftig utvikling

Dette innebærer også at elevene skal få handlingskompetanse til å medvirke i demokratiske prosesser og samfunnsforming.

Kompetansemål › Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget.