Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Paa det første trin maa man særlig lægge vegt paa ren læsning.

Herunder kan man lære elevene enkelte av de almindeligste taleformer som personifikation, klimaks, ironi; men man indlater sig ikke paa læren om troper og figurer som nogen selvstændig disciplin.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

81 G VII Særoppgaver. Hver enkelt elev skal dette året ha en særoppgave innenfor området litteratur. Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verker som passer, og greier ut for klassen om innhold og personer. En kan også velge frilesningshefter om yrker og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen. — Dramatisering. Opplesning.

MÅL

Undervisningen i norsk skal ta sikte på — å utvikle elevenes evne til å bruke sitt morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de …

LÆREMIDLER

Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må hjelpe kvar elev til å fa bokstavane så tydelege og pene som mogeleg ved å korrigere forma, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hallinga.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Like eins har elevane bruk for å kunne lese ulike slag handskrift. Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga .

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjere om det skal vere dei små eller dei store bokstavane.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.3. Munnlege framføringar

Munnlege framføringar av case-løysingar eller elevforedrag, gjerne med andre elevar som opponentar med det føremålet å hjelpe elevane til:

4. ARBEIDSMÅTER

Formålet med de skriftlige øvingene må være å sette elevene i stand til å bruke språket skriftlig, dels i yrkessammenheng, dels i friere sammenhenger for å gi uttrykk for egne tanker og erfaringer.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Ta ordet, vente på ordet. Enkel møteteknikk og diskusjonsreglar knytte til

SKRIFTFORMING

– forme skrift til spesielle formål

LITTERATUR

De må selv eksperimentere med form og uttrykksmåte.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

… tekster som utgangspunkt for den skriftlige sidemålsopplæringen. Tekstene må være interessante og vise et levende skriftspråk. Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l. Læreren retter lite i begynnelsen. I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn for å lære …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, 231

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• diskutere særtrekk ved døveteater og kreativ bruk av tegnspråk og sammenligne det med ulike kunstuttrykk for hørende samtale om hvordan teater, film og musikk både er kunstneriske uttrykk og kommersielle varer

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner

Kompetansemål › Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Underveisvurdering skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte