Ferdigheter og arbeidsmåter emne

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Denne undervisning sættes da naturlig i forbindelse med landsmaalets grammatik.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

I øverste klasse øves elevene foruten i at skrive gjengivelser ogsaa i at skrive lette stiler av fortællende eller skildrende indhold.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Inneholder leseboka stykker som kre ver flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Men gjennom den innføringa i ymse emne som lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og seinare dei andre faga 6g.

II. Minstekrav. › Innleiing.

Ein viser her til Kyrkje- og Undervisningsdepartementet sin katalog for barneboksamlingar og til publikasjonar frå barneavdeilda ved dei større biblioteka, både med omsyn til å skipa lesestover og skulebibliotek, og til å bruka den klassiske barnebokheimen for dei ymse alders-stega.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lengden på lesestykkene vil variere med klassetrinn og emnets art.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal til slutt legge sitt arbeidsresultat fram for klassen i et kort foredrag eller en yrkesstil.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Av andre skriftlige øvinger kan en legge noe vekt på skrivning av brev eller enkle brevformularer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

På de laveste klassetrinn skal en være varsom med å rette elevenes frie skriftlige arbeider.

ARBEIDSMÅTER

Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned.

I. Muntlige bruk av språket

Emneliste for 3. årskurs; Videreføring av aktivitetene det er naturlig og Ønskelig, og fremføring øker. fra 1. og 2« år, så langt Kravene til prestasjoner Dessuten: Paneldebatt Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling. II Skriftlig bruk av språket. Emneliste for 3. årskurs: Videreføring av oppgavetypene fra 2. årskurs, men …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det er viktig at elevene blir vant til å dokumentere sine svar, heller enn å gi umiddelbare svar som bygger på noe de har lært utenat eller kan gjette seg til.

VURDERING

Det skriftlege arbeidet til elevane må bli vurdert, både med omsyn til orden, oppsetjing og skriftform.

I. Munnleg bruk av språket

årssteget: Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Den muntlige eksamensprøven vil bl.a. gå ut på å gjøre greie for innholdet i en tekst hentet fra elevens arbeidsstoff.

Mål

Undervisninga må gje dei øving i å arbeide på eiga hand, i grupper og med prosjektarbeid.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse av den gjensidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Elevane skal vidareutvikle kunnskap og dugleik frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper møteleiing presentasjon instruksjon enkle foredrag -intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov

Kompetansemål › Muntlige tekster

- leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

GENERELL DEL › Innledning

• evnen til undring og å stille nye spørsmål,

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.