Læreplanatlas

Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Middelskolen (1911)

Der bør ogsaa ved eksamen være anledning til at prøve eksaminandens evne til at oplæse og gjengi indholdet av et ukjendt stykke.

Norsks. 58 NB
Alle 121 sitater
1921Treårig middelskole (1921)

Iste klasse leser Norges geografi med undtagelse av den nærmere gjennemgåelse av »De enkelte landsdeler«, som utstår til øverste klasse; derefter de øvrige europeiske land med undtagelse av Sydeuropa.

Samfunnsfagi planen: Geografis. 5 NB
Alle 33 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

3) Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i førevegen, når dei — medan dei fortel — kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

Historiei planen: Soges. 80 NB
«Elevane må få øving i å greia ut munnleg om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 82 NB
Alle 3127 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet.

Norsk1959 s. 22 NB

4. Det er adgang til å prøve eksaminandens kjennskap til det viktigste av hovedmålets formlære og setningslære og det viktigste av sidemålets formlære.

Norsk1959 s. 23 NB
Alle 393 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«En bruker enten lærebok som for opplegg 1 eller En velger emner med tanke på å koordinere med historie etter opplegg 2. »
Samfunnsfag1964 s. 30 NB
Alle 1124 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Språkrytme og artikulasjon oppleves gjennom sang og bevegelse, rim og regler.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1. klassetrinn)s. 93 NB

ARBEIDSMÅTER

Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoff og arbeidsoppgaver.

Samfunnsfags. 207 NB
Alle 1014 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (3. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 3. klassetrinns. 98 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger

Norski planen: Norsk m/skriftforming (5. klassetrinn)s. 99 NB

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Norsk spelar ei særs viktig rolle for å fremme jamstelling mellom kjønna, A B C og lesebøker for småklassane må gje eit variert bilete av interesser, aktivitetar og miljøbakgrunn hos kvinner og menn, jenter og gutar.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 96 NB
Alle 1945 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein må ikkje berre ta omsyn til det dei presterer på slutten av skoleåret.

Norsk1992 s. 303 NB
«Bruk av oppslagsbøker og bibliotek»
Norsks. 22 NB

IV. Språket i bruk

- fristil

Norsk1992 s. 86 NB
Alle 3658 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Skriftlig bruk av språket: Lese- og skriveopplæringen må gå hand i hand.

Norsk1986 s. 114 NB

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

Norsk1986 s. 121 NB

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Større utgreiingar, artiklar, skrivne innlegg, foredrag, talar, søknader, formelle brev, journalistisk form.

Norsk1986 s. 121 NB
Alle 751 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene har erfaring med mange genrer fra triviallitteraturen. I litteraturundervisningen kan de få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.

Norsk1991 s. 136 NB
Alle 389 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Å kunne uttrykkje seg munnleg

Å kunne uttrykkje seg munnleg i geografi inneber å omtale stader og forklare samanhengar og årsaker, og å diskutere og argumentere med utgangspunkt i geografiske tema.

SamfunnsfagKompetansemål Udir

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy

Digitale ferdigheter i politikk, individ og samfunn innebærer å søke etter, vurdere kritisk, velge ut og bruke kilder og samfunnsfaglig informasjon på Internett. I dette inngår å beherske digital kildehenvisning. Det innebærer også å benytte forskjellige programmer til å bearbeide informasjon og presentere tabeller, grafiske framstillinger og kart.

Samfunnsfag2016 Kompetansemål Udir

Formål

Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selvvalgte emner.

NorskKompetansemål Udir
Alle 1414 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Politikk og menneskerettigheter: Eleven kan trekkes ut til en skriftlig eksamen eller en muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Muntlig eksamen skal ha forberedelsesdel.

Samfunnsfag2024 s. 6 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn i tekster og samtale om egne og andres tekster

Norsk2026 s. 5 Udir

Om faget › Kjerneelementer › Medborgerskap og bærekraftig utvikling

Dette innebærer også at elevene skal få handlingskompetanse til å medvirke i demokratiske prosesser og samfunnsforming.

Samfunnsfags. 3 Udir
Alle 1190 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)