Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og …

Historie.

Anvisning til mere interesserede elever af passende historisk læsning maa ogsaa anbefales.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord …

111. Rettleiing.

… og skapa uhug og motvilje hjå elevane, i staden for at opplæringa skulle fremja hugen til historisk lesing og arbeid med faget i det heile.

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Til den munnlege artiumsprøva skal kandidaten kunna lesa opp og setja om eit stykje av det statariske pensumet og kunna gje saklege og språklege utgreiingar …

Det mest nærliggende for norskopplæringen må likevel være å lære elevene å tale morsmålet greit og naturlig uten for mange feil i uttale og grammatikk.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål.

LÆRESTOFF

Ut frå lærebøkene, den orientering læraren gjev og det som kjem fram i klassen, skal eleven sjølv gjere seg opp ei meining om dei spørsmål …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Lydrette ord lærer ein blant anna ved lydanalyse, slik at eleven oppfattar dei enkelte lydane som ordet er sett saman av.

Mål

Etter kvart som medie- og datautstyr kjem inn i skolen, kan elevane nytte dette som hjelpemiddel i skapande aktivitetar. Det kan og nyttast når elevane …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Ressursutnyttelse og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnyttese og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdier. Natur- og miljøvern. Økologiske endringer, forvalteransvar og framtidsutsikter, globale perspektiver. Forholdet mellom økologi og økonomi.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Samarbeid, innlevelse og evne til å vurdere seg selv er viktig i orienteringsfaget.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE

I orienteringsfaget er metodene for å framskaffe, registrere, bearbeide og presentere informasjon mer enn arbeidsmåter.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- samtale om kva som gjer munnlege framføringar gode, og vurdere det språket vi bruker når vi argumenterer

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse

- tileigne seg litterært stoff og fagstoff gjennom dramatisering og anna scenisk framføring, presentere prosjektarbeid og bli medvitne om kva framføringa har å seie for …

Formålet med opplæringen › 3. Prinsipper for skolens praksis

For å lykkes med dette må skolen bygge et godt læringsmiljø og tilpasse undervisningen i samarbeid med elevene og hjemmene.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke samfunnsfaglige metoder og digitale ressurser i egne undersøkelser, presentere funn ved hjelp av digitale verktøy og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får utforske faglige problemstillinger og arbeide kreativt for å finne svar …