Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Historie.

56 sproglige. Ved artium kræves grundigt kjendskab til og forstaaelse af det læste udvalg. I de gymnasier, hvor kombination ikke finder sted mellem den historisk-sproglige …

I. Literaturlæsning.

Ogsaa værdifulde digte som er læst i middelskolen, bør tages op igjen i gymnasiet, og ved ny gjennemgaaelse vil man her kunne gi elevene en …

II. Minstekrav.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesine 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil vera nyttig om elevane les minst ei av dei vanlege lærebøkene på sidemålet sitt, t. d. læreboka i litteraturhistorie, Noregshistorie, geografi.

Arbeidsplan.

I alt ordskifte om samfunnsspørsmål spelar statistikk, tabellar, diagram o. l. ei så stor rolle at elevane bør få lære å lage og bruke slikt, …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Andre høvelege emne er «lengdesnitt» gjennom historia, dagsaktuelt i historisk lys, konfrontasjon med historia gjennom tekster, biografiske emne og emne frå folkeminne, kunst, litteratur, musikk; …

I. Mål

å utvikle elevenes evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, og til å få faglig utbytte av …

IX. Plan for g. skoleår.

3. Skolebarna for hundre år siden (finn stoff i romaner fra den tida!).

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Etter at læreren har foretatt den første sondering i terrenget, må han i en vanlig time gjøre et vel gjennomtenkt forarbeid for å vekke interessen …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som fengsler.

2. MÅL

- skaffe seg noko innsikt i korleis språket verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette …

I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåter, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Dei må verte vane med å skaffe opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeide med opplysningane, tolke dei og finne høvelege …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

I arbeidet med historie bør en søke å utvikle en fagkritisk holdning, slik at elevene prøver å vurdere det bildet av verden som blir presentert …

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt …

INNLEIING

Samfunnsfaget tek sikte på å førebu elevane på ulike oppgåver i samfunnet ved å gi dei kunnskap, tru på sitt eige verd og lyst til …

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Historieforståelse og metoder

Kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer vektlegges.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur