Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I Skrivetimerne vil der ialfald i Skoler med Klassedeling og i den frivillige Skoletid være Anledning til at meddele den første Øvelse i skriftlig Brug …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

1ste klasse. Orienten. Agypten. Landets natur. Kilder til Ægyptens historie. Den ægyptiske skrift. Oversigt over Ægyptens historie til den persiske erobring. Statsforfatning. Stænderforhold. Religion. Aandelig …

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

Arbeidsplan.

Ein bør heller få dei til å tale fritt med stønad i berre notat.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

65 5 v avis, referater av program i skolekringkastinga, av møter og idrettsbegivenheter, intervjuer, korrespondanse, søknader osv.

I. Mål. › Generelle merknader.

… i de foregående skoleårene bør se samfunnsfagene under en helhets-synsvinkel, bør en i ungdomsskolen legge større vekt på den systematiske fagundervisning i de enkelte disipliner.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er her viktig å vere klar over at ei slik stadig vurdering av standpunkta til elevane og av deira tileigning av kunnskapar også speler …

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, med noko større krav til omsetjing og opplesing.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

I arbeidslivsorienteringa kan det bli aktuelt å invitere foredragshaldarar frå ulike organisasjonar, ofte slik at norsklæraren og faglærarane samarbeider om opplegget.

Mål

Undervisninga i orienteringsfaget skal ta utgangspunkt i det lokale og konkrete. Etter kvart må perspektiva utvidast til det som ligg fjernare, både i tid og …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Bearbeide og gjøre rede for resultater og opplevelser: Fortelle, dramatisere, tegne. Lage enkel grafisk framstilling, plansjer, modeller og andre produkter. Lage utstillinger på skolen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

Tileigne seg lærestoff gjennom leik, song, dans, rollespel og dramatisering formulere eigne synspunkt, kunne uttrykkje semje eller usemje med andre og arbeide seg opp toleranse …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

… gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn, og bidra til bevissthet omkring globale utfordringer. Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Utviklingen innebærer videre å fortelle om sammenhenger, drøfte faglige spørsmål og håndtere mer kompleks informasjon og å forstå hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskap og mottaker.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner