Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig udtryksmaade i de to sprogformer.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Hvad elevene under denne har tilegnet sig, kan yderligere befæstes ved hjemmestudium.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Dramaer bør ved første gjennemgaaelse ikke læses med fordelte roller.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina — om det er høve til det. Kvar einskild bøyingsform …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Etter 7. skoleår, og to ganger i løpet av 8. og 9. skoleår skal elevene gjennomgå en standpunktprøve der det blir spørsmål etter sentrale kunnskaper på de felter som er ført opp i planen.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem.

LÆRESTOFF

I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ved valg av skriftlige oppgaver bør læreren ta hensyn til de individuelle forskjeller hos elevene.

I. Muntlige bruk av språket

4.1 Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt « Elever med yrkesfaglig studieretning vil rimeligvis legge vekt på yrkespregede skriftlige oppgaver.

LÆRESTOFF › 9. Vi forskar sjølv.

9. Vi forskar sjølv.

ARBEIDSMÅTAR

Det kan vere til hjelp under bokstavutforminga å seie korleis rørsla blir utført.

ARBEIDSMÅTER › 10. Skrift til ulike formål

1 1 . Lese andres skrift

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dessutan bør ein gje oppgåvene i ein samanheng (skrivesituasjon) når det speler ei rolle for korleis kvart svar blir utforma, og i den grad det er naturleg.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk og samisk 2. språk.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Fordjupings lesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Skapende språkbruk kan knyttes til toner, farger, form og bevegelse.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å lytte konsentrert og aktivt til hverandre

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram kven som er mottakar av innhaldet, og kva formålet er.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Modul 1 Grunnkurs for yrkesfaglege studieretningar Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d.

GENERELL DEL › Innledning

Konkret kunnskap og helthetlige referanserammer I opplæringen må kunnskap alltid utgjøre et gjennomtenkt utvalg som presenteres med progresjon, slik at det gir oversikt og skaper sammenheng.

UTDANNINGSPROGRAM

I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv.

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre et feltarbeid for å undersøke og presentere geografiske forhold