Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Ved Siden af Lærebogen bør benyttes, paa Skolen og i Hjemmet, en historisk Læsebog, der bør være i fragmentarisk Fremstilling og væsentlig indeholde udførligere Biografier …

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

III. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka …

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Sume av dei vanskelegare stykka i næmingsboka kan reknast med i det kursoriske pensumet: 20—30 sider av dette pensumet kan takast frå færøyisk eller nyislandsk …

Pensum.

Ein bør leggje vinn på å avgrense og konkretisere oppgåva, og syte for at kvar elev får prøve seg med i alle fall eitt serarbeid …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

Et nytt innslag kan også være at gruppen legger fram resultatene av sitt arbeid i en rundebordskonferanse med den øvrige klassen som publikum.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det er viktig å bruke veggtavla også under elevforedrag og ved klassediskusjoner, bl. a. for å sette opp ledespørsmål og notere problemer.

FЕANSK › Skriftlig prøve

Det kan være spørsmåls- konkurranser, skriftlige eller muntlige, vanlig leksegjenfortelling, eller drama- tisering av historiske emner, med tanke på å klargjøre og kontrollere stoffet og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Arbeidet må ikke knyttes bare til den utdelte boka, men trekkes inn i alle emner der det passer i norskfaget og i andre fag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

… orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle …

LÆRESTOFF

Samtidig som elevane får øving i felles ansvar, må dei lære å setje pris på dei gode som eit velordna samfunn gjev til vederlag.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Klassen må ha til disposisjon eit stort og variert utval av litteratur, slik at kvar einskild elev kan finne tekstar som høver til dei føresetnader …

VURDERING

Både den daglege vurderinga og den meir formelle vurderinga bør gjelde resultat og framgang på så mange felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til …

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Dette kan gjøres både av læreren personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene selv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken …

I. Muntlig bruk av språket:

årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger 2, Formalkunnskap: Øving i ortografi og tegnsetting Gjennomgåing av og øving i …

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

De ulike litterære genrene har ulike komposisjonsprinsipper og språkmønstre, som elevene må lære for å kunne forstå og formidle ulike typer budskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Arbeidet med emnet skal gi elevene kjennskap til et utvalg av land i Europa og i andre verdensdeler. Elevene skal lære å finne fram på …

Kapittel 1:

Generell informasjon 1.1 Innledning Toleranse, kritisk sans, reflekterte holdninger, evne til å treffe bevisste valg og delta aktivt i samfunnslivet er viktige elementer i samfunnskunnskap.

Kapittel 1: Generell informasjon

… framelskar språkleg medvit, slik at elevane styrkjer den språklege sjølvkjensla, samstundes som dei lærer seg å respektere andre språklege variantar enn den dei sjølv bruker.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b kunne sammenligne styresettet i de nordiske land med land fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger …

Kompetansemål

- bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy

Det innebærer også å lage egne historiske framstillinger, kommunisere og samarbeide med andre ved hjelp av digitale verktøy.

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Kunst

• samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske forholdet mellom mennesker og natur i forbrukersamfunnet og vurdere ulike ideer og oppfatninger om rettferdighet og menneskets plass i verden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske fortiden ved å stille spørsmål og innhente, tolke og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Karakteren skal settes basert på den kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig, og kompetansen eleven har vist i skriftlige elevtekster …