Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… Da nu de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor, at de ud fra den alene skulde kunne behandle et emne tilfredsstillende, bør man …

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Det er af stor betydning, at der læses saa meget som muligt. Men det er ikke af mindre vigtighed at modarbejde tilbøieligheden til flygtig læsning …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I 1ste klasse læses en samling lettere digte og prosastykker, som foruten at byde et for dette alderstrin passende indhold tillike er skikket til at …

11. Minstekrav. › Rettleiing.

… 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. …

I. Mål. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse. Med den skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

11. Generelle merknader. › 1. Forholdet til folkeskolens norskundervisning

I det femte og sjette skoleåret kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til …

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Grunnlaget er det muntlige språket, slik elevene møter det hos seg selv, i sine nærmeste omgivelser og i radio og fjernsyn.

ARBEIDSMÅTER

De må iå øving i å arbeide på egen hånd og i grupper, og de må være aktivt med og planlegge og drøfte arbeidsgangen.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Produktet kan utarbeidast individuelt eller i grupper. Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det organiserast slik at ikkje berre gruppa, men også kvar …

Mål

den generelle delen.) Det er naturleg å sjå skoledagen under eitt og la elevane arbeide over ei viss tid med stoffområde, emne eller prosjekt.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Det ligger oppmuntring i å finne ut hvordan en stadig utvikler seg, for eksempel ved å sammenligne egne tekster fra ulike klassetrinn.

NORSK FORDYPNING › Innledning

Opplæringen skal bygge på den kompetansen elevene har fra det obligatoriske norskfaget, fra andre fag og fra livet utenfor skolen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Formål

Programfaget skal bidra til å utvikle den enkeltes historiebevissthet og evne til filosofisk samtale, og stimulere til undring over hvordan mennesker har levd og handlet …

Kompetansemål › Skriftlig kommunikasjon

- innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett

LÆREPLAN I MATEMATIKK › UTDANNINGSPROGRAM

… Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter i geografi innebærer å presentere eget arbeid med geografiske temaer og å kunne forklare og drøfte problemstillinger ved å argumentere, lytte og gi …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 3. og 4. trinn når de leser med flyt og forståelse og bruker fagspråk i samtaler om …

Læreplan i samfunnsøkonomi › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Ferdigheten innebærer i tillegg å bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte i muntlig sammenheng.