Ferdigheter og arbeidsmåter emne

III. Lokalforvaltningen.

Et udvalg af historiske aktstykker, ekskurser og fremstillinger af kulturhistorisk indhold gjennemgaaes efter en godkjendt samling, der er ordnet med hensyntagen til det historiske stof, …

MÅL.

So stryk ein stilen ut på veggtavla, og borni skriv han i bøkene sine.

… prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige …

II. Minstekrav. 1

b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på …

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Studielesning med samtale og forklaring av vanskelige ord og vanskelige tekster kan foregå i samlet klasse eller i grupper.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

En tydelig uttale og trening i å lytte til språklydene danner derfor et godt grunnlag for innøving av rettskrivning.

LÆREMIDDEL

Det er i det heile behov for mange slag læremiddel og mykje utstyr til dei ulike formål: modellar, ting frå det praktiske liv, lyd- og …

LÆREMIDLER

7. Tekster på plate og band. Det vil være en fordel om en del av de svenske og danske tekstene elevene leser, er innlest på …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle …

ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvensen for arbeidet med faget

Under arbeidet med språkiakttakelse vil det måtte bli en vekselvirkning mellom orientering fra læreren og arbeid med analyse og drøfting av tekster og annet språkmateriale.

5. VURDERING

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgaver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Sjangrar: Forteljing, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, leik med ord og uttrykk, småtankar i småtekst, meiningsytringar, meldingar, bilettekst, tekst og bilete.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene bør tidlig få høre sidemåls-tekster og synge sanger på sidemålet og på dialekt.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… et historisk perspektiv kunne forstå hva makt er og kunne bruke denne kunnskapen til kritisk tenkning om ulike samfunnsfenomener i historien kunne forstå hvorfor samfunn …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… tekstar ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i si eiga skriving ha …

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• opptre i ulike språkroller gjennom rollespill, drama, opplesing, intervju og presentasjoner

LÆREPLAN I ENGELSK › YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å planlegge, utforme og bearbeide

Utviklingen av skriveferdigheter i faget går fra å formulere enkle faktasetninger og spørsmål og vise til kilder, til å skrive fagtekster, drøfte problemstillinger og vise …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

… planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.