Ferdigheter og arbeidsmåter emne

III. Det mundtlige foredrag.

… og uttryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bokmaal hvor det er nødvendig for en sikker forstaaelse av ord og ordforbindelser, og for at …

II. Minstekrav. › Innleiing.

Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til …

Læreren kan likevel nytte friere metoder i grammatikkundervisningen (arbeidsbøker, tekstanalyse o.l.), men forutsetningen er at elevene også da får grundig og metodisk opplæring.

Derfor skal norskopplæringen vekke og utvikle språksansen hos elevene og hjelpe dem til å forstå de tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære

Læreren må bevisst prøve å utvide elevenes aktive ordforråd ved å drive ordstudier, og ellers venne elevene til den landsgyldige uttalen av låneord og fremmedord.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger.

Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på like linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om …

LÆREMIDLER

Bilder og demonstrasjonsmateriell bør en ha for hånden, og likeså lesestoff av forskjellig vanskelighetsgrad.

ARBEIDSMÅTER

De må få øving i å arbeide på egen hånd og i grupper, og de må være aktivt med og planlegge og drøfte arbeidsgangen.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar …

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei lågaste klassestega far elevane øve opp språkøyre og språksans ved å høyre på språket, ved å lese og tale det og ved å …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

I det daglige arbeidet vil muntlige og skriftlige aktiviteter gå hånd i hånd, og ulike arbeidsformer bør avløse hverandre i en naturlig sammenheng.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

I tillegg kan det være aktuelt å lese litterære tekster som fordypningslesning, med tanke på samtale om innhold og holdninger i teksten.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne som eleven har …

Mål

I tverrfagleg arbeid og prosjektarbeid er det ofte stofftilfang frå orienteringsfaget.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 1.-3. klasse

Vindu mot verden: Samtale om land og forhold elevene kjenner, blant annet fra massemedier og reiser. Bruke globus og kart. Eventuelt kontakt med personer i …

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene må få lese høyt for hverandre, snakke om, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest, både innenfor og utenfor klasserommet.

INNLEIING

Lesing må knytast til drøfting av det som blir lese, slik at elevane får røynsle i å formulere det dei undrast over eller reagerer på.

Læreplan i norsk › Skriftlige tekster

Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og –evne og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele …

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en variert og situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon og sammenheng

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Fordypningen skal legge til rette for utforskende læringsaktiviteter med utgangspunkt i elevenes egne interesser, og den skal fremme innsikt i og kritisk vurdering av hvordan …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å reflektere over egen læring og som grunnlag …