Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… i væsentlig Grad vil styrke Norskundervisningen. Om den specielle Norskundervisning mærkes: Mundtlige Øvelser: Læsning. Maalet er, at Discipelen kan læse tydeligt og udtryksfuldt. Paa det …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Maalet maa her være ikke alene en naturlig og forstaaelsesfuld, men ogsaa en smuk læsning, som lar læsestykkets skiftende indhold komme til sin ret i …

IV. Literaturhistorie.

unødig vidtløftighet og at føre et naturlig sprog.

Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som »lekse«, men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

Arbeidsplan.

Det skal i historie og samfunnslære II, alternativ B, vere høve til å leggje fram ved eksamen i staden for fritt vald lesnad eit serarbeid …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for …

… 1. Fra begynnelsen av 7. klasse prøver læreren å «kartlegge» klassen best mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Under dette arbeidet skal elevene besøke de arbeidsplassene det En leser ca.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens eller andres side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må fa øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin …

LÆRESTOFF

I norsktimene skal elevene utdype sitt kjennskap til morsmålet og utvikle sin ferdighet i det, samtidig som de skal få oppleve gleden ved å møte …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

Læreren bør sørge for å ta opp dette program regelmessig, og det bør spilles av for elevene og gi grunnlag for kommentar og diskusjoner når …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar.

LÆRESTOFF

Gjennom lærestoffet skal elevane bli orienterte om oppgåvene i samfunnet og dei problem menneske i andre land og under andre forhold har å stri med.

I. Munnleg bruk av språket

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega …

I. Munnleg bruk av språket

Vidare bør undervisninga sikte mot å gje elevane så godt herredøme over den munnlege forma og uttrykksmåten som kvar elev har føresetnader for.

NATUR OG MILJØ › Innledning

Her har også elevene ansvar for planlegging, utføring og vurdering av arbeidet.

Kapittel 1:

Gjennom faget samfunnslære skal elevene skaffe seg kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, og hvordan de selv kan bidra til å forme framtiden.

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK

Gjennom tegnspråklig samhandling med andre, i arbeid med egne tekster og i møte med andres tekster, vil barn og unge innlemmes i kultur og samfunnsliv.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.