Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Friere fortællinger, skildringer, opgaver med emner fra de andre fag, oversættelser fra tysk og engelsk, gjengivelse av indholdet av et læsestykke, o. s. v.

Det gjelder da å lede elevene såvidt mulig til en klar opfatning av diktets bærende grunntanke eller grunnstemning og dennes utformning i sine enkeltheter, og …

III. Rettleiing.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne …

II. Minstekrav.

Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om.

I. Mål.

… 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi …

Pensum.

Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg …

IV. Gamalnorsk. › Gamalnorsk

Til vanleg byrjar ein lesa gamalnorsk i 4. klassen, og ein nyttar ei godkjend lærebok.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene får kjennskap til og får diskutere kravene til god oppførsel heime og ute, blant eldre, overordnede og

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En bør under arbeidet med fagstoff trekke sammenlikninger med de stedlige forhold, og i samtaler og diskusjoner trekke inn aktuelle begivenheter fra dagspresse og radio.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.

ARBEIDSMÅTER

… lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, …

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Slik målet er formulert, blir det lagt stor vekt på ei undervisning som tek sikte på å nå bestemte kunnskapsmål (elevane skal utvide kjennskapen sin …

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt, noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av, og som kan gje dei innsikt i forhold og …

4. ARBEIDSMÅTER

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige mater å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

LITTERATUR

Dei må sjølv eksperimentere med form og uttrykksmiddel.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Samarbeid, innlevelse og evne til å vurdere seg selv er viktig i orienteringsfaget.

Kapittel 1: Generell informasjon

Fantasi og leik har sin sjølvsagde plass i norskundervisninga, men likevel må ein aldri miste av syne at det kvardagsspråket elevane treng mest i arbeids-og …

Kapittel 1: Generell informasjon

… Arbeidet med litteratur har brei plass i norskfaget, både fordi litteraturen representerer ei viktig side ved norsk kulturhistorie, og fordi lesing har mykje å seie …

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

- å gi elevene mulighet til å møte faglige utfordringer og gjøre valg som er formålstjenlige for egen læring, og slik videreutvikle sin innsikt i …

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK › Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre arbeidet med en selwalgt fordypningsoppgave knyttet til historie og kultur og utforme den som en tegnspråktekst

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › TUNGHØRTE

Å kunne vurdere egen språkbruk, definere egne behov og velge strategier og arbeidsmåter er forutsetninger for å oppnå dette.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å reflektere over egen læring og som grunnlag …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom at elevene får søke kunnskap på ulike måter, innta ulike perspektiver og reflektere …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler kompetanse gjennom praktisk arbeid, samtaler og meningsutvekslinger og gjennom at de får arbeide med faglige oppgaver …