Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

Et saadant emne vil man kunne forlange at elevene skal besvare tilfredsstillende med hensyn til indhold og sprog, naar opgaven faar en klar form og …

11. Minstekrav. › Rettleiing.

… Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp …

III. Rettleiing.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid …

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

Når ein ikkje reknar årsprøve- og eksamensstilane med, bør elevane både i 2., i 4. og i 5. klasse skriva i hovudmålet 7—8 stilar, og …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir også noen oppgaver der elevene må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne iakttakinger.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære.

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, …

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Abstrakt-konkret undervisning I skolen har det meste av læringen av kunnskapsstoff skjedd gjennom lesing av lærebøker.

LÆRESTOFF

Elevene må få en følelse av samhørighet med mennesker som bor i land der de aldri har vært, med folk som taler språk som de …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen. Avskrifter, utenatavskrifter og små diktater. Utfyllingsoppgaver. Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære. Små …

EVALUERING

Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet 1/3 vekt i den samlede karakteren.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Samtalen bør dreie seg om budskapet som teksten søker å formidle, måten stoffet legges fram på, eventuelt hvilken verdi forfatterens språkføring har for forståelse av …

I. Munnleg bruk av språket

… (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, …

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleve og skaffe seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få arbeide med stoffet på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og medier, og gjennom foredrag og dramatisering.

Kompetansemål › Renessanse og forklaring

- diskutere ulike typer forklaringer knyttet til emner fra renessansen gjennom filosofisk samtale

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører

BARNETRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sammenhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i et globalt og bærekraftig perspektiv