Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

Et saadant emne vil man kunne forlange at elevene skal besvare tilfredsstillende med hensyn til indhold og sprog, naar opgaven faar en klar form og …

11. Minstekrav. › Rettleiing.

… Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp …

III. Rettleiing.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Personlære.

Klassens lesning, samtalene og diskusjonene vil naturlig dreie seg om ungdomstid og ungdomsproblemer.

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler. Det kan altså være nødvendig …

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

På de laveste klassetrinn får elevene øve opp språkøre og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å …

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Abstrakt-konkret undervisning I skolen har det meste av læringen av kunnskapsstoff skjedd gjennom lesing av lærebøker.

ARBEIDSMÅTAR

Det som dei er opptekne av, må dei få fortelje om, med ord, med form og farge eller lyd og rørsle.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan såleis vere naudsynt at læraren gjev - eller hjelper elevane til sjølv å skaffe seg - ei førehandsorientering.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.

2. MÅL

Ved å legge disse målene til grunn for innholdet i norskfaget, vil faget omfatte lærestoff både fra yrkes- og samfunnsliv og fra fagområder som etter …

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal variere mellom f.eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjonar, foredrag og prosjektarbeid.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleve og skaffe seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører

BARNETRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sammenhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i et globalt og bærekraftig perspektiv

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om hvordan elevene kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere.