Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Herved sigtes fornemmelig til den agtpaagivenhed, læreren maa vise ved elevernes redegjørelse for sin kundskab.

III. Rettleiing.

Ein kan såleis her t. d. velja høveleg stoff som klårar opp emne og tidbolkar som ikkje er tekne med i minstekrava, eller ein kan …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene blir orientert om og får diskutere slike spørsmål som: lommepenger, plikter i hjemmet, forholdet til yngre og eldre søsken, …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Muntlige øvinger.

De ordnede diskusjoner fortsetter, om ungdomsproblemer og oppførselsproblemer, og en tar opp spørsmål fra bøker, aviser, film og radio som interesserer elevene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Fra tid til annen leser en skjønnlitteratur, gjerne i tilknytning til faglig orienterende stoff som gjennomgås i norsktimer eller orienteringsfagtimer.

ARBEIDSMÅTER

Skrift varianter og ulike skrifttyper bør elevene få kjennskap til på høyere trinn, både som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser …

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

Kapittel 8: SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Rådgiveren bor ha ansvaret for at elevene får en videreføring i studieteknikk.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her vil også kunne trekkes inn i kurset.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Både det å forberede seg på tenkte, vanskelige situasjoner, og å diskutere dette åpent i et ungdomsmiljø er nyttig i seg sjøl.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege …

2. MÅL

… få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe …

SIDEMÅLET

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Andre muntlige genrer: Elevene bør få arbeide med ulike formelle muntlige aktiviteter som intervju, referat, møteledelse, diskusjon og foredrag.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

– skjerpe den språklige bevisstheten og den kritiske språksansen

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner knyttet til tegnspråk som språk eller døves historie, kultur og organisasjonsliv

Læreplan i norsk › Muntlig kommunikasjon

Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende.

Kompetansemål › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i …