Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Meget vil her bero paa Lærerens Evne til at anskueliggjøre. Det er ikke tilstrækkeligt, at han ved den forberedende Gjennemgaaelse sikrer sig, at Lexen er …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

For den dramatiske digtnings vedkommende vil hertil knytte sig en efter elevenes standpunkt avpasset psykologisk analyse av de forskjellige karakterer.

III. Det mundtlige foredrag.

Landsmaalsdiktat, omsætning fra bokmaal til landsmaal og gjengivelser paa landsmaal.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på …

111. Rettleiing.

Forteljing og skriftleg ordleiing heng på naturleg måte i hop med heimstadlæra.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Det er vel uråd både for lærarar og elevar å meistra så vidt mange og ulike emne på ein fullnøyande måte, og for at ikkje …

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, …

V. Plan 2. › Lesning.

Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til …

X. Prøver og kunnskapskontroll.

… Elever som i 9. klasse har heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. …

ARBEIDSMÅTER

8. Hver enkelt elev skal ha ordliste (fra 8. klassetrinn også for sidemålet), språklære, oppgavesamlinger og hjelpebok i studieteknikk.

LÆREMIDLER

Lærerens ord bør i første rekke hjelpe elevene til selv å iaktta og til selv å gjøre seg sine tanker, og dermed hjelpe dem til …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha …

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom slike emner skal en legge vinn på å gi elevene et vidt perspektiv og et variert syn, og utvikle deres følelse av ansvar når …

ARBEIDSMÅTAR

For desse elevane bør lesing og skriving følgje det munnlege opplegget.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Arbeidsmåtar som ein del av læringsprosessen

Han eller ho blir rettleiar for elevane i deira arbeid med å finne fram til kjelder for kunnskapar og for strevet deira med å få …

5. VURDERING

Vurderinga av elevane bør vere mangesidig og skje fortløpande.

1.-6. KLASSE

Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølv, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skape forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre …

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Sansetrening (med spesiell vekt på lyttetrening), motorisk trening, begrepstrening.

Kapittel 3: Vurdering

Dersom særemnet blir munnleg presentert, inngår det som ein del av vurderinga i norsk munnleg.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Kunnskap om språk og kultur

… utforske korleis vi kan variere språket gjennom ordval og syntaks, undersøkje nokre trekk ved norsk setningsbygnad, samanlikne munnleg og skriftleg uttrykksmåte, blant anna i intervju, …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

- bruke kjelder til å skaffe seg opplysningar om ein nolevande forfattar og skrive ein biografisk tekst

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

Læreplan i norsk › Sammensatte tekster

Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › LÆREPLANER FOR FAG

De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale …

Læreplan i samfunnsøkonomi › Om fagene

Faget fremmer kritisk tenkning og etisk bevissthet gjennom arbeid med og refleksjoner over hva som påvirker demokratiske og bærekraftige forhold i økonomisk sammenheng, og demokratiets …

Læreplan i historie og filosofi › Om fagene

Faget gir elevene trening i åpen dialog, filosofisk refleksjon og historisk bevissthet, slik at de kan møte nåtidens og framtidens utfordringer med en undersøkende og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter