Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

Da de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor at den alene strækker til naar det gjælder at behandle et emne tilfredsstillende, bør man …

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra …

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

— Lesningen og behandlingen av norsk litteratur skal i det hele ta sikte på å vekke sansen for gode bøker.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

… Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller hjemme.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

… Elever som i 9. klasse har heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Når det gjelder påbyggingskursene, er det spesielt viktig at man hele tiden har for øye at elevene skal lære seg å tenke logisk og vurdere …

EMNEPLAN

Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

VURDERING

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til …

LÆREMIDLER

Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse kan vere aktuell i emne der dugleiksøvinga er viktig, t.d. når ein skal informere om samfunnsfaglege emne ved foredrag, demonstrasjon, framsyning av …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Det bør bli gitt veiledning i notatteknikk, bruk av bibliotek, håndbøker og leksika.

Mål

Elevane må få kjennskap til utvalde land i Europa og til eit utval av ulike land og regionar i verda.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og …

Kapittel 1: Generell informasjon

Faget må i størst mogleg grad framstå som ein heilskap for elevane, og det må også vere knytt til studieretninga som elevane går på.

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Dette innebærer å lese og tolke bilder, film, historiske kart og annet grafisk materiale, gjenstander og skriftlige kilder.

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Arbeid med ulike typer tekster og møte med kulturelle uttrykksformer fra målspråklandet kan utvikle interesse, forståelse og toleranse og fremme innsikt i ens egne livsvilkår …

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

… skal elevene utvikle evne til kritisk tenkning og vitenskapelige tenkemåter som setter dem i stand til å innhente kunnskap og til å forstå hvordan kunnskap …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

De viser og utvikler også kompetanse når de trekker bokstavlyder sammen til ord under lesing og skriving.