Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Paa den sproglig-historiske linje gjennemgaaes yderligere et pensum svarende til 25 sider i Nygaards udvalg.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar leksjonar.

111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein gjev og turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing ora før ein les stykket eller diktet.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Kvar elev skal ved examen artium skriva ein hovudstil og ein tilleggsstil.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

… klassen om innhold og personer. En kan også velge frilesningshefter om yrke og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen. — Dramatisering. Opplesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Når elevene begynner å lese selv, må litteraturopplæringen være slik at den gir veiledning og stimulerer til videre lesning.

LÆREMIDLER

På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere.

EMNEPLAN

… atlas topografiske kart landskapsbilder statistiske tabeller di*graaat*r kar t ogr anwia r Naturgeografi A. …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende …

GENERELL INFORMASJON

… not å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling …

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

… dypere innsikt i det annet kjønns følelser og reaksjoner. Skolen skal lære elevene gode studievaner. Denne opplæringen kan ikke knyttes til et bestemt fag eller …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- skrive fakta (eg veit-setningar)

LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, …

C. Arbeidsteknikk .

Årstrinnet er helt konsentrert om allmennfag, og de hensyn en i 1. og 2 . år har måttet ta til behovet for stofflig differensiering i …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Sakprosatekstane bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Linjedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk …

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Emnet må ses i sammenheng med tilsvarende emner i planen for kroppsøving og heimkunnskap.

SPRÅKLÆRE

Kjennskap til hvordan tekster er bygd opp, styrker evnen til å forstå dem selv.

INNLEIING

Det vil seie at dei meir enn før kan vere med på å planleggje arbeid, forme ut arbeidsoppgåver, velje prosjekt og skrivetema og vurdere arbeid.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årssteget › Utforskaren

- bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv skrive tekster i ulike kreative sjangere

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Halvårsvurderingen i norsk skriftlig skal gis ut fra elevenes skrivekompetanse i både hovedmål og sidemål.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.