Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Navnlig dvæles ved partier, der har almindeligere kulturhistorisk betydning, og som, fordi forstaaelsen kræver større modenhed, ikke paa de tidligere trin har kunnet faa tilstrækkelig …

Indledningen og vanskeligere ting vedkommende kulturhistorie og statsforfatning gjennemgaaes og forklares, men kan paa dette trin ikke kræves tilegnede med samme nøiagtighed som det øvrige.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… en etter konsonanter i denne rekkefolge: b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj. (Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå …

11. Minstekrav. › Rettleiing.

På den annen side vil elevene i historieundervisningen kunne få øving både i norsk og tegning osv.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å …

Deres åndelige vekst og utvikling skal fremmes ved den hjelp som litteraturlesning kan gi ved å lære de unge bedre å forstå seg selv og …

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Elevene skal bruke leksika, oppslagsbøker, historiske og geografiske lesebøker og annen faglitteratur i sammenheng med de individuelle arbeidene og gruppearbeidene.

OG I OG PÅ HAVET

Det er viktig å samordne undervisninga i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det fell naturleg.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Om ein nyttar dei høve som finst, kan det leggjast opp årsplanar med fullstendig samordning av norsk og fleire andre fag.

I. Munnleg bruk av språket

… utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk …

I. Nordens historie

… 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

I. Munnleg bruk av språket

Det dreiar seg her om dei same språklege funksjonane som ein har arbeidd med i faget, men oppgåvetypen stiller store krav til modnad, oversikt og …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Elevane bør få røynsle i å bruke historiske kjelder.

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Bruke sansene systematisk: Samle opplysninger ved for eksempel å observere ting og fenomener i naturen, høre på dyrelåter, kjenne på materialer, lukte og smake på …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Læremidler

Skolen trenger også et allsidig utvalg av faktabøker, tilpasset elevenes nivå.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss

- bruke globus og bøker, og samtale om folk og språk i ulike delar av verda, mellom anna samane

Kompetansemål › Tekst og mening

- sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett og personvern

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i historie ved avslutningen av opplæringen etter vg3. Læreren skal planlegge og legge til rette …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner