Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… alle unødige og kunstige Sving eller Snirkler bør undgaaes, og Skriften maa aldrig gaa over til at blive Tegning. Taktskrivning kan af og til anvendes.

IV. Literaturhistorie.

Et saadant emne vil man kunne forlange at elevene skal besvare tilfredsstillende med hensyn til indhold og sprog, naar opgaven faar en klar form og …

III. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

… alminnelighet ikke gjengis som »lekse«, men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere. Noen dikt bør læres utenat.

Arbeidsplan.

Det vil alltid vere dei som ikkje er med i drøftingane og sjeldan eller aldri spør om noko.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. i. Innledende arbeid Det er nødvendig at læreren har godt kjennskap til folkeskolens undervisningsplan for norsk, og at …

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil fagene ha nær tilknytning til norsk, naturfag, formingsfag og heimkunnskap, dessuten til kirke- og religionshistorie under faget kristendomskunnskap.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lærebøker bør også inneholde korte resyméer og oversikter over lærestoffet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Stoff med emne frå nærings- og samfunnslivet bør ha tilknyting til det elevane arbeider med i faga kontorlære/salslære.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Derfor må alle elevane få arbeide med stoff som dei kan forstå og med oppgåver som dei kan greie

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Inntil en tredel av tiden må kunne anvendes til slikt stoff av historisk, geografisk eller saml un ns faglig art.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få leike med ord, lydar, rim og regler, slik at fantasien vert stimulert og ordtilfanget utvida.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 4.-6. klasse

Drama: Gi opplevelser dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipper. Analysere drama. Dukketeater, mime, dramatisering. Improvisasjon, rollespill. Bildeanalyse, bildekommunikasjon: Hva forteller bildene? Åpent og skjult budskap. Virkemidler, form …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Det er et hovedemne om slike arbeidsprosesser, utforsking av omgivelsene.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

En bør drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Mål 6 Studieteknikk Elevane skal utvikle gode arbeidsmåtar i faget og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal ha …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive

Ta i bruk samanhengande skrift når dei har automatisert samanhengen mellom lyd og bokstav, og det fell naturleg for dei møte eit rikt utval av …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lese og skrive

Dei skal kunne søkje informasjon ved hjelp av ulike tilgjengelege informasjonskjelder som til dømes bibliotek, arkiv og informasjonsteknologi, og lære å bruke kjeldene kritisk og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- lytte til eventyr, fablar og andre forteljingar, høyre norrøne mytar, til dømes histo- ria om Balders død og Idunns eple