Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Gjennemgaaelsen maa rette sig efter elevernes udviklingstrin og paa den anden side lempes efter den tid, man har til sin raadighed.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet og styrke den etiske sans.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Borna skal tidleg læra å kjenna att vanlege ord som var, pd, til, han, så, er o. I. som einingar.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Etter 7. skoleår, og to ganger i løpet av 8. og 9. skoleår skal elevene gjennomgå en standpunktprøve der det blir spørsmål etter sentrale kunnskaper …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde minst ett foredrag, som bør kunne legges fram som et skriftlig arbeid.

MÅL

… skal legges vinn på : å utvikle elevenes følelse av ansvar for seg selv og kjennskap til sine muligheter, å anspore til ansvar, omsorg og …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Å observere detaljer i en tekst er den del av innholdsoppfatningen som faller lettest.

II. Skriftlig bruk av språket:

… (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig …

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Ein kan og få i gang samtale om felles opplevingar ved studium av tekstar, bilete eller direkte åtgåing.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling.

I. Munnleg bruk av språket

… klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med. De kan også skrive klassebøker. På alle klassetrinn må de få framføre det de lager …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Rollespill kan være tjenlig for å få fram ulike sender- og mottakersituasjoner.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om og kunne nytte elementær studieteknikk kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre …

LÆREPLAN I GEOGRAFI - FELLESFAG I STUDIEFØREBUANDE › Kompetansemål etter Vgl/Vg2 › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… utdanningsprogram for idrettsfag og utdanningsprogram for musikk, dans, drama Privatistane skal opp til ein munnleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Eksamen for privatistar …

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Sammensatte tekster

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK › Kompetansemål etter Vgl - yrkesfaglig utdanningsprogram › Tegnspråktekster

• tolke og reflektere over innhold og form i et representativt utvalg tegnspråktekster hentet fra skjønnlitteratur og sakprosa

Om faget › Kjerneelementer › Muntlig kommunikasjon

De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.