Fagstoff emne

Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… indtryk paa Europa. Den lovgivende forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitil Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer …

11. Minstekrav.

… sine. På den måten vert ein norsk handelsflote bygd opp. Maskinar og fabrikkar (7. skuleåret)'. Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For historiens vedkommende må disse oversiktene ordne stoffet kronologisk.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

EMNEPLAN

Her kjem det på tale å velje tekstar frå aviser, tidsskrift, lære- eller fagbøker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… Arbeid og hvile (lekselesning, fritid — disponering av tiden). Fritidssysler (korps, kor, teatergruppe osv.). Skolens historie. Ulike arbeidsformer. Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesning, lytting).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn …

VERDA UTANFOR EUROPA

Ein må kaste lys over fattigdomsproblema i verda, med utgangspunkt i situasjonen for både fattige og rike land, og utviklinga deira.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Aktiv samfunnsdeltakelse forutsetter allsidige kunnskaper om samfunnsforhold og samfunnsprosesser, og ferdigheter i å ta del i beslutningsprosesser.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng.

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Samfunnsøkonomi 1

Hovedområdet dreier seg dessuten om indirekte virkninger av produksjon og forbruk og tiltak som kan bidra til å motvirke miljøproblemer.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet