Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

… (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. …

Grammatik og analyse hører som et nødvendig led med til morsmaalsundervisningen paa alle skolens trin.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre …

III. Rettleiing.

… e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein seg om å få borna til å verta støe i vanlege ord som …

IV. Historie og geografi.

… liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

De skal også få noen øvelse i å lese svensk og dansk, uten at det blir lagt særlig vekt på uttalen av svensk og dansk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF …

LÆRESTOFF

I flere forbindelser vil det være naturlig å komme inn på interkommunalt samarbeid og arbeidsoppgaver som løses på det fylkeskommunale plan.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Alle som velger ågå denne skolen må, i den utstrekning de ønsker det, få adgang til å fortsette sin utdanning uavhengig av tidligere skoleprestasjoner.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Ei av dei mindre ættesogene kan tene dette føremålet.

II. Lesing.

Minst 30 sider av den intensive lesnaden skal hentast frå Snorres Edda, Heimskringla og islandsk ættesoge.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle reglar for førstehjelp. Korleis folk budde og levde før. Hus (byggjemåte, innbu, oppvarming, lys). Arbeid, Reiskapar. Opplæring. Levestandard. Kledebunad …

LÆRESTOFF

Emnene er ikke satt opp slik at det ene emnet nødvendigvis bygger på det andre.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er …

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

3. Norsk utenrikspolitikk Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Nordisk og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom. Emneom råda nedanfor er såleis berre tilrådingar:

C. Arbeidsteknikk

… (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkomedie 19. århundre: 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20. århundre: Et utvalg kortere …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Arbeidslivet i framtida. Utdannings- og yrkestilbod. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Noreg i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

En bør veksle mellom emner der tidligere samfunn blir studert i større bredde (tverrsnitt), og emner som tar for seg lengdesnitt av mer avgrensede sider …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En bør belyse hvordan endringer i nærings- struktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Større språklige sammenhenger: Oppmerksomhet mot ulik talemåte og ulike talemål – før og nå, her og der, liten og stor.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… språk Mål 16 Litteratur Elevane skal ha god kunnskap om og oversyn over norsk litteratur på 1900-talet, og tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og ein islandsk tekst i original

Kompetansemål › Individ og samfunn

- drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Nyere tid

Hovedområdet nyere tid handler om framveksten av industrisamfunnet og industrialiseringens betydning for mennesker og samfunn.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne hvordan politiske, geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag