Fagstoff emne

I Literaturhistorie kræves foruden en Oversigt over de forskjellige Perioder og deres Eiendommeligheder nøiere Kjendskab til fremragende Repræsentanter for enkelte Literaturgrene, som Historien, Romanen, Dramet, …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Til bøiningseksemplerne i begynderbogen føies de nødvendigste gr tiske suppl t En kort P oversigt over vort sprogs historiske udvikling gjennemgaaes i sammenhæng.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Meget av den literatur som læses, er imidlertid ikke alene aandsverker med almengyldig indhold og værdi, men har ogsaa en historisk side, er tidsverker, med …

I. Literaturlæsning.

Dette kan ske ved at man inden hver av de to grupper vælger enten et hovedverk eller at man gjør et i omfang hertil svarende …

rettledning.

De grammatiske begrepene må en stadig øve inn ved analyse.

II. Minstekrav.

Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

I 3. og 4, skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Den litteraturen som ein kan arbeida seg gjennom på norrønt mål, er ikkje stor, og vil vel sjeldan kunna blir meir enn minstemålet, men bør …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Undervisinga i rettskrivingslære og grammatikk bør i dei høgare klassane helst knytast til den skriftlege opplæringa, men elevane bør ha hjelpebøker som dei kan spørja …

MÅL

En må prøve å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som er skjedd, så de bedre kan forstå den verden de …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Skogbruk og treforedlingsindustri : Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- systematisk undervisning i å bruke språket munnleg og stoffleg Em bør freiste i bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom de. to bruksområda

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

«Politiske ressursar» er nemnde spesielt i emne 9 (som del av ei oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild), men omgrepet kan like gjerne bringast inn …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Fred og konfliktar mellom menneske: Direkte og indirekte vald og konfliktar - årsaker, konsekvensar og løysingar. Samarbeid og fellesskap, oppseding til fred.

SIDEMÅLET

Elevane tek til å skrive på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… velferdsstatens framtid Hovedmomenter Elevene skal 7a ha kjenskap til de viktigste prinsippene og lovene som den norske velferdsstaten bygger på 7b kunne gjøre rede for …

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Samtidig skal de også forstå at den historiske utviklingen ikke var forutbestemt, men et resultat av menneskers valg og prioriteringer.

Om faget › Kjerneelementer › Livsmestring og livsfaser

Kjerneelementet livsmestring og livsfaser handler om betydningen av hvordan oppvekst og sosialt miljø kan prege mennesker i ulike faser av livet. Forståelse av sosialisering, behovsdekning, …