Fagstoff emne

3. Den dømmende magt.

… Indskrænkninger i statsmyndigheden og garantier for den individuelle frihed. B. Forvaltningen. Forvaltningens grundtræk.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

I slutten av skoleåret les ein vanskelegare delar av pensumet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

226 Hjem og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små barn. Besøk hos gamle, syke og ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helseregler. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at dat er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei bør fa møte utvalde verk både frå den klassiske litteraturen og frå litteraturen i samtida.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Domstolar og straffesystem : Politiet - oppgåver og mynde. Korleis ei lov blir til. Domstolane våre. Gangen i ei straffesak.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoff med tilknyt- ning til samfunnskunnskap må hjelpe elevene til å forstå internasjonale sammen- heng og hvordan forhold mellom mennesker, grupper og nasjoner kan være …

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Undervisningen må bidra til å lære elevene å forstå og respektere ulike oppfatninger i livssynsspørsmål.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

… og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

1g kunne gjøre rede for endringer i politisk styreform og demokratiseringsprosessen i samfunns-og arbeidsliv 1h kunne gjøre rede for hovedtrekkene i Norges politiske og økonomiske …

Kompetansemål › Arbeids- og næringsliv

- definere omgrepa levestandard og livskvalitet, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og diskutere om auken har ført til betre …

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Samfunnets ansvar er å se til at det ikke utvikles forskjeller i mulighetene, slik at lik rett til utdanning kan bli reell.

Kompetansemål

- diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte emner innenfor gresk og romersk religion, mytologi og festivaler