Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. …

Historie.

IV. Indskrænkninger i statsmyndigheden og garantier for den individuelle frihed.

… fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

MÅL › 7. klasse.

3. I verdenshistorien legger en vekten på de hendingene som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av 1700-tallet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) .

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet bør en ta for seg noen regioner og belyse den siste tids utvikling og dagens forhold i de områdene det gjelder.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

Emner fra 2. klassetrinn repeteres med utviding av ordområde og syntaks.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

I. Muntlige bruk av språket

… En grundigere og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, sos skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene …

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Allerede fra 4. klassetrinn og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Det formelle er mest vanskeleg på stader der nynorsk er sidemål.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren må ta omsyn til dei elevane som har store vanskar med hovudmålet, men dei og kan ha nytte av å vere med.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b kan ein og hente frå litteraturen i andre land og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction …

B. TILVALSSTOFF

- skjønnlitteratur og triviallitteratur

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… samliv og leve i et samfunn utvikle forståelse for betydningen av kulturell tilhørighet og identitet, deriblant religionens betydning utvikle toleranse og kunne se verdien i …

Kompetansemål › Sosialisering

- sammenlikne sosialisering i primær- og sekundærgrupper og reflektere over sosialisering som en livslang prosess

Kompetansemål › Menneskerettighetene i politisk praksis

- gjøre rede for organer som forvalter og håndhever menneskerettighetene og drøfte tiltak som fremmer menneskerettigheter

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn