Fagstoff emne

… Ræders lærebog for middelskolen: s. 95 Den oldnorske literatur; s. 145 (Dansk bliver skriftsprog i Norge); s. 147 (Peder Claussøn; bogcensur); s. 211 Ludvig Holberg; …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… 14de og 15de aarhundrede. De italienske republiker og fyrstendømmer. Den begyndende humanisme og renæssance i Italien. Opfindelser. Portugisers og spaniers opdagelser og deres betydning for …

Mest indgaaende skal fedrelandets og den nyere tids historie behandles, forat elevene kan vinde nogen forstaaelse av vor egen tid og det samfund hvori de …

… den ha en maalestok og en paamindelse. Læseplan. Klasse I og 11. Oldtidens og middelalderens historie samlet om de vigtigere begivenheter og de mere fremtrædende

MÅL › 1. Eneveldet (1661—1813).

… Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Litt om Nord-Amerikas frihetskamp. (Washington, Franklin) . Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

… Økonomiske spørsmål. Julirevolusjonen. Bondepolitikk (Neergaard og Ueland). — Henrik Wergeland. — Nasjonal renessanse (historie, folkeminne, diktning, målstrev). Arbeid for næringsliv og samferdsel, Schweigaard og Fr. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… det en rekker, og det en mener høver best. 5. Livsforhold i Norge i Steinalderen: Veidefolket - Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika. Karl den store (ikring …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… historisk perspektiv. B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei …

Pensum.

… A. Ein les 7 obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i …

IV. Gamalnorsk. › 1. klasse.

… nytta ei høveleg lesebok med lette stykke av bokmenn frå nyare tid. I denne klassen bør ein lesa ei (eller fleire) norrøne soger i omsetjing.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… om mennesker som i vår tid lever sammen i primitive samfunn (eskimoer, pygmeer, australnegrer o. fl.), med sikte på å lære elevene å respektere den …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

… historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

1. Planlegg et intervju om ungdomskriminalitet med a) en politimann, b) en dommer, c) en fengselsmann.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Framtidsutsikter. (Lengdesnitt) . De forente stater: Innvandring. De første koloniene. Indianerne. Den amerikanske borgerkrig. Uavhengighetserklæringen. De fargedes problemer. USA og verden ellers. (Region). Sovjetunionen: Tsarstyret. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Curie Alexander Fleming Niels Bohr o.a. Menneske k roppen . Tidligere forestillinger om menneskekroppen. Legevitenskap — forskning. Hva en nå vet om: åndedrett, blodomløp, fordøyelse, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… brannvesen etc. Sed og skikk før i tiden : I sagatiden. I middelalderen. I oldtidens Hellas og Roma. Sed og skikk i vår tid: Guttenes …

C. Naturlandskapet › 2. Sosialpolitikk

… Utdanningssamfunnet Aktuell skoiedebatt U. Individet i yrkeslivet Arbeidsforhold: arbeidstid, ferier, lønnssystemer, arbeider - funksjonær - overordnet, «edinnflytelse, trivsel, halse, peivjlarproblerr.et De ulike parters interesser (arbeidsgiver …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Skole - utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… (rase, religion, samfunnsoppfatning, sosial ulikhet). Minoriteter. Immigrasjon. Flyktninger. Opptøyer. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjoner. Militært forsvar. Totalt forsvar. Hva kan gjøres for å …

EPOKER

… Industriell revolusjon og industrialisme fram til ca. 1870 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner - politiske ideologier 4. Nasjonaltanke og nasjonalitetskamper - borgerkrig i USA - …

EMNEPLAN

… epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. …

C. Litteratur › 2. Samfunns- og arbeidslivsorientering

Plassen til den kulørte pressa k) Nordmenn og innvandrarar Innvandrarar kvar kjem dei frå? Kvifor kjem dei?

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… menneskerettighetene 5d kunne bruke statistisk materiale eller informasjonsteknologi ved analyser av levekårsforskjeller mellom i-land og u-land 5e kunne drøfte norsk bistandspolitikk i lys av menneskerettighetene …

NATUR OG MILJØ › Innledning

Kunnskap og ny teknologi har utvidet rommet for inngrep både i menneskelivet og i naturen.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… idégrunnlaget bak menneskerettighetene, utviklingen av dem og deres betydning for framveksten av den moderne velferdsstaten 5b kunne gjøre rede for alvorlige brudd på frihets-og velferdsrettighetene …

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Struktur

… i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Samfunnsøkonomi 1 Markedsteori Nasjonalregnskap og økonomisk vekst Arbeidsmarked og arbeidsledighet Prisvekst og pengepolitikk Inntektsfordeling og miljøproblemer Internasjonal økonomi …

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Prisvekst og pengepolitikk

Det dreier seg om hva pengepolitikk er, og hvordan den påvirker prisveksten og økonomien ellers.

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Struktur

… ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneskerettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

… og fordeling. Det handler videre om å utforske hvordan ulike politiske virkemidler kan skape spenninger mellom rike og fattige stater, mellom regioner og mellom samfunnsklasser.