Fagstoff emne

De andre Timer anvendes paa den europæiske og især den danske Statshistorie.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… kongen og parlamentet. Oromwell. 30 aars krigen. Materiel og aandelig kultur. Absolutismens tid. 1660—178 9. Frankrig: Ludvig XIV, hoffet. Administrationen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (merkantile system). …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og Ægypten. Den anden koalition. Den 18de brumaire. Bonapartes indre styrelse. Keiserdømmet 1804. Østerrigs og Preussens ydmygelse 1805—1807. Tilsiterfreden og fastlandssystemet. Den nationale reisning (Spanien,

I. 1523—1660.

Grevefeiden og dens følger. Reformationen. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV’s indre styre og hans utenrikspolitik. Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660.

… Konstantin den store og kristendommen. Folkevan- dringene og romerrikets opløsning. Klodvig og Karl den store. Lensvæsenet og kirken. Araberne. Korstogene. Kon- stantinopels erobring.. Renæssansen. Opdagelsene.

MÅL

… Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, …

MÅL › 7. klasse.

… Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. …

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

Kongedømmet i Sverige. Frankrike og England. Eneveldet blir gjennomført. Bondeframgang (seiveiere — husmenn). Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl XII. — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embedsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… 7. Norge omkr. 800—1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island. Håkon den gode. Olav Tryggvason (stutt). Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1. Skolefronten i okkupasjonstida.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet Verden er så stor, så stor FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/ …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. De første helgener. Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i øst og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser.

D. Kriminologi

- Forbrytelsenes hyppighet - sosialgruppene ungdomskriminalitet

EMNEPLAN › 3.2. Emneliste.

… lesing av ca. 50-60 sider tekst. d. Noko realkunnskap om norrøn mytologi og samfunnsliv i samband med tekstane. x) • • e. Særskilde arbeidsoppgåver i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den arabiske folkevandring. Kirke og kloster: Livet i klosteret. Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg. Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. …

LESEPLAN - VALG AV STOFF

… for tida fram til 1870 etter alternativ B, fordeles slik: 1. Nordens historie: 20 - 25 timer 2. Oversiktslesning: 15-20 timer 3. Fordypningsemner, epoker eller …

Del 1 › INDUSTRIFAG

Særlig aktuelt vil dette kunne være i fag der stoffet er av en slik art at det ikke er nødvendig med jevnlig undervisning, f.eks. i …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… undersøkelser Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om hvordan sosialiseringsprosessen former individets personlige og sosiale utvikling. De skal ha kjennskap til samspillet mellom individ og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… store, Gange-Rolv, Frans av Assisi og Jeanne d'Are. Bli kjende med levevis, samfunnsordningar, konfliktar og menneskesyn i denne tida og høyre om til dømes krosstoga

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… samarbeid i Europa og elles i verda og med arbeidet for nedrusting, fred og internasjonal rettferd. Vurdere den rolla Noreg har i verdssamfunnet arbeide med …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Renessanse og forklaring

Hovedområdet renessanse og forklaring handler om samfunnsforståelse og utviklingen av ideer i renessansen. Det omfatter også reformasjonen og boktrykkerkunstens betydning for utviklingen i Europa. Sentrale …

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Samfunnsøkonomi 1

… miljøproblemer. Ulike oppfatninger av begrepet bærekraftig utvikling er et sentralt tema. Hovedområdet dreier seg også om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til fattige og rike land.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse …