Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… religiøs, socialøkonomisk og national henseende. Norden i den forhistoriske tid. Indvandringen. Sten- bronce- og jernalderen. Vikingetiden. Vikingetogene. Politiske og sociale forhold. Asatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens …

2. Vikingtiden.

Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene).

… brumaire. Bonapartes indre styrelse. Keiserdømmet 1804. Østerrikes og Preussens ydmygelse 1805—1807. Tilsiterfreden og fastlandssystemet. Den nationale reisning (Spanien, Østerrike). Toget til Rusland. Leipzig. Waterloo. St. …

6. Tiden fra 1848—1871 (nationalitetskampenes tid).

… og i Ostindien. De Forenede Stater: Republikanere og demokrater. Negerslavespørsmaalet. Lincolns valg. Borgerkrigen. Napoleons synkende anseelse; toget til Mexiko. Oppositionen i Frankrike. Plebiscitet av 1870. …

MÅL › 2. Unionstiden (1319 —1450).

Forening med Sverige. Hanseatene. Den store mannedauen. Nasjonal nedgang. Folkevisene. Den nordiske unionen. Unionsavtalen med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrer …

MÅL

… og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav …

MÅL.

35 5. Samferdselsmidler. Slede, vogn (båt, skip, dampskip. Veier, jernbaner). Nå som før gjør barna iakttagelsene på de forskjellige tider av året. Almanakken blir ført. …

MÅL › 4. klasse. › 3. Norge samlet og kristnet (omkring 87D—1030).

3. Norge samlet og kristnet (omkring …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Det gamle Egypt: Det vi vet om livet der, sammenlifcna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter …

Pensum.

… 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, …

IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

… rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum. Høveleg lesnad til innføring i folkeminnekunnskap er: R. Christiansen: Norske folkeminne, ymse utgreiingar av Moltke Moe, t. …

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. USA. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler av landet. — Småriketida 600 — 850 e. Kr. 5. Vikingtida. Skip og ferder. Smykker. Norrøn gudetru.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… i presse og kringkasting. Ellers bør en legge vekt på stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1. Til sammen …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… arbeiderbevegelse. Ideene om likeverdighet og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 17. mai : Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land i Afrika. Fredsarbeid. U-hjelp. De som hjelper oss. Politi. Sykehus (legevakt, ambulanse, personale, dagsrytme, operasjoner, …

Emneliste for historie

I. Forhistorisk tid - elvekulturene …

Emneliste for historie

4. Oppdagelser • indianer '.-ot! turer - Afrika - renessanse reformasjon.

Emneliste for historie

… \ Aten, Rosa under borgerkrigene, dst gamle Kina, arabernes ekspansjon, Korstogene» Amerika …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. …

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Gjennom rådsorganene og skoleutvalget og de oppgavene som er lagt til disse, er det lagt et grunnlag for større selvstyre for den enkelte skolen.

C. Litteratur › 2. Samfunns- og arbeidslivsorientering

… og menn i yrkeslivet og familien Kjønnskvotering Kjønnsroller og kjensleutvikling h) Økonomi Privat økonomi (skatt, sjølvmelding, sparing, disponering, avbetaling forsikring, finansiering) Samfunnsøkonomiske emne i) Samfunnsproblem …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

… Samarbeid og fred mellom menneske. Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet. Samfunnsborgar- verdsborgar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Fråsegna om barnet sine rettar.

Kompetansemål

- fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

Læreplan i samfunnsfag › Politikk og demokrati

Hovudområdet omfattar det politiske systemet på alle nivå og velferdsstaten. Det handlar om dei politiske partia og kva som kan truge demokratiet. I dette hovudområdet …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

I sosialkunnskap handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å drøfte velferdsforskjeller, utenforskap, identitet, behovsdekning, oppvekstmiljø og samfunnsendringer. Det handler også om å utvikle …