Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… jugurthinske krig. Krigen med cimbrer og teutoner. Marius's hærordning. Forbundsfællekrigen. Krigen mod Mithradates. 1ste borgerkrig. Sulla og hans ordning. Den sullanske ordnings opløsning. Pompeius og

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Vesteuropas samfundsforhold, materiel og aandelig kultur, seder og skikke ved middelalderens slutning.

II. 1660—1800.

b. Sverige 1523—1800. I. Vasatiden, 1523—1654. Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig utvikling.

3. Rom.

… Gallia cisalpina. Den anden puniske krig. Hannibal. Makedonien og Hellas provins. Kartagos fald. Krigen i Spanien. Pergamon provins. Indre forhold. Nobiliteten. Bondestandens nedgang. Forbundsfællenes og …

2. Hellas.

… Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes avslutning. Den perikleiske tid. Perikles. Det rene demokratis gjennemførelse. Aten den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender …

MÅL › 4. klasse. › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

… den katolske kirke i Europa. Jorsalferder, Lovgivning. Fra verdenshistorien: Fortellinger fra Grekenlands og Roms historie og fra folkevandringstiden. Keiser og pave. Korstogene, Lens- og riddervesenet.

MÅL › 4. klasse. › 3. Norge samlet og kristnet (omkring 87D—1030).

3. Norge samlet og kristnet (omkring …

II. Minstekrav. › 6. Dei grammatiske nemningane.

Elles må ein — så langt råd er — fastset ja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som vert godkjende til bruk i skulen.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 — 1. Stormakt-alliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig …

VI. Plan for 6. skoleår:

… Hva fant Kopernikus og Galilei ut? Hvem malte «Mona Lisa»? Hvem fant opp boktrykkerkunsten? og liknende sentrale spørsmål. I geografien skal elevene kunne lese og …

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil fagene ha nær tilknytning til norsk, naturfag, formingsfag og heimkunnskap, dessuten til kirke- og religionshistorie under faget kristendomskunnskap.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt). Verden blir mindre: Samferdsel før og nå. Reisemåter. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke). Samfunnet avspeilet i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. (Epoke). Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne og ute. Fra åker og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling. …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

… utgangspunkter for samtale og diskusjon. Hvordan skapes verdinormer i vårt samfunn? Sosiale forskjeller, likestilling Arbeidsmoral og samfunnsmoral, solidaritet, lojalitet Gjensidige ansvarsforhold mellom den enkelte og …

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet 3.2,2. Emneliste for samfunnskunnskap

C. Norsk utenrikspolitikk

… naturlig, bør en kunne tillate friere valg innenfor klassen. a) Oldtiden 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer Aten. 2. Tre kulturkretser: India og Kina …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Fredsarbeid: Konfliktar og konfliktløysing mellom grupper og nasjonar.

Mål

Somme av hovudemna representerer ei større stoffbreidd enn andre, til dømes menneske og samfunn før oss, Noreg og Norden.

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

… religionane og livssynet har å seie for einskildmennesket. Religionen som kultur- og samfunnsfaktor. Andre religionar og livssyn: Jødedommen. Islam. Hinduisme. Buddhisme. Sekulære livssyn. Ateisme. Agnostisisme.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

- arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i …

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

… bidra til å styrke elevenes evne til kritisk tenkning og skal gi elevene innsikt i hvordan språket har kraft til å påvirke meninger og holdninger.