Fagstoff emne

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. …

6. Tiden fra 1848—1871 (nationalitetskampenes tid).

… av Preussen og krigen med Danmark 1864 og med Østerrike 1866. Det nordtyske forbund. I England vekslende ministerier. Kampen i Kina og i Ostindien. De …

MÅL.

… Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: Talg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys. G. Samferdselsmidler. Slede, vogn (båt, skip, dampskip). Veier, jernbaner. 3 — Normalplan for landsfolkeskolen.

MÅL.

… i skolestua. Gode og høvelige billeder kan også brukes. PLAN. 1. skoleåret Skolen. — Leik og leikesaker. — Barnet seiv. — Heimen. — Planter og …

MÅL › 4. klasse.

… Norge i forhistorisk tid (til omkring år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… av 1870-årene. Utvandring fra Norge til De forente stater. 8. Tysk lands samling (1871): En tar vesentlig med dette; Av de mange tyske statene var …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vart samla att av d. Olav Haraldsson (død 1030 j: Han prøvde å kristna nordmennene. Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike. …

Pensum.

… 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon. Til saman skal desse epokane vere …

I. Mål. › Generelle merknader.

… minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra …

VI. Plan for 6. skoleår

… de verdensdeler og land som kom inn i européernes interessesfære under de store oppdaginger (kan integreres med historiestoffet under punkt 2 og 3. — Videre …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Hjem og familie : Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjeminnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… (Opplysning, oppfinnelser, oppdagelser.) Fra håndskrift til vår tids meddelelsesmidler. Egypt/Kina— papyrus. Babylon — kileskrift. Fønikia — lydskrift — pergament. Arabia — tale. Norden — runer. …

Emneliste for historie

… Ds nordlsico land under tørste verdenskrig 2~ Verdens og Hordens historie 1917 - 1945 Par tiden etter første verdenskrig gis en bred frontstilling, Hovedveicten legges …

A. POLITIKK › 2. Politisk deltakelse

Former for deltakelse og engasjement Valg og valgordninger, referendum, representasjon og representasjonsteorier Velgeratferd Ett-partisystem og flerpartisystem Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressgrupper …

EMNEPLAN

… Platon, Aristoteles Machiavelli Grotius, Loeke Montesquieu, Rousseau Konservatisme Økonomisk og politisk liberalisme Sosialisme (sosialdemokrati, marxisme - leninisme maoisme) Anarkisme Fascisme, nazisme Populisme b) Ideologienes funksjoner …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Jul andre stader i landet og i andre land.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Folkeretten. Kampen mot sjukdom og naud : Permanente problem i verda. Hjelpearbeid. WHO. Andre organisasjonar. Aktuelle prosjekt. Naturkatastrofar. Flyktningproblem. 8. klassesteget Ung i dag: Foreldre …

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket .

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 1.-3. klasse

… historie. Frå historia til heimstaden. Levekår og arbeidsdeling i kvardag og helg. Mytar og segner. Høgtidsdagar. Om dei fyrste menneska. Steinalder. Jeger- og samlarsamfunn. Jernalder.

Kapittel 1: Generell informasjon

… hadde til oppgåve å orientere elevane i tilværet. I tida etter den andre verdskrigen voks det fram eit større medvit om korleis elevane gjennom å …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Arbeide med hendingar i Noreg frå den andre verdskrigen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

… er organiserte. Hente informasjon om og drøfte saker som kommunestyret behandlar, til dømes vitje eit kommunestyremøte. Utforske arealbruk i kom- munen og følgje ein planprosess

Læreplan i samfunnsfag › Individ og samfunn

Hovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, samlivsformer og kriminalitet. Det handlar også om kven og kva som påverkar ungdom i dag.

Læreplan i samfunnsfag › Hovudområde

… studieførebuande utdanningsprogramma. Samfunnsfaget i vidaregåande opplæring omfattar hovudområda individ og samfunn, arbeids- og næringsliv, politikk og demokrati, kultur, og internasjonale forhold. Samfunnskunnskap og økonomi blir …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust

Om faget › Kjerneelementer

Sosiale problemer og utenforskap