Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… anmarks opløsning under Kristofer IU og gjenopreisning under Valdemar Atterdag. Margrete. Mødet i Kalmar. Margretes politikk Erik af Pommern og Engelbrekt Engelbrektsson. Unionens opløsning 1448. …

I. Literaturlæsning.

… foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser. Utvalget hentes fortrinsvis fra den nyere norske literatur. Dog bør av pædagogiske grunde de par sidste decenniers literatur som …

2. Hellas.

Hellas’s natur og dennes betydning for landets historie. Den heroiske tid. Vandringene. Homer. Samfundsforhold. Religion. Hellas’s politiske utvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og …

MÅL

… år 800). Litt um nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring 800—1000). Vikingar og vikingferder. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913.

IV. Historie og geografi.

… utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid. Dei sameinte nasjonane …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

6. Karl Johans politikk og Kiel-freden.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

… historie ved å lese barneskildinger fra gamle dager. Klærnes historie og legekunstens utvikling kan gi mye stoff, særlig for kvinnelige elever, mens guttene kanskje vil …

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Organisasjoner heime og ute, f. eks. avholdslag, speiderbevegelsen, Røde Kors, FN, Unesco, Unicef. c) Hendinger og personer heime og ute, f. eks. Bjørnson, Nansen, Roosevelt, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO's arbeid. Aktuelle prosjekter. Det kommunale selvstyre : Kommunale oppgaver. Kommunevalg. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skatter. Utgifter. Interkommunalt …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Europeerne og de andre : Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøveien til India. Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke). Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 1. Forbruker og produsent

Forskjellen mellom et konkurransemarked og et marked med ufullstendig konkurranse må trekkes fram.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

… utvikle forståelsen mellom individer og folkegrupper av ulik rase, klasse, språk, religion og livssyn, og den skal bidra, til h skape likestilling mellom kjønnene. Den …

Emneliste for historie

6. Den amerikanske revolusjon - Den franske revolusjon …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… kommer til bygda med bil. Ankomst til fjellstuer og stabbur. Reinskilling. Vinter. Vintergjeting. Vinterpels hos dyra. Flyttsamenes vinterklær. Vinterslakting, mindre lønnsom, sammenlikn skinn fra forskjellige …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. Hos samar. Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion. 6. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling. …

4. ARBEIDSMÅTER

Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. Næringsliv …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Noen av hovedemnene representerer større stoffbredde enn andre, for eksempel mennesker og samfunn før oss, Norge og Norden, Europa og andre verdensdeler, livsformer og livsgrunnlag …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… andre markedsformer enn fullkommen konkurranse Mål 3 Elevene skal ha kjennskap til de viktigste nasjonaløkonomiske begreper og sammenhenger, og til årsaker til arbeidsledighet og prisstigning

NATUR OG MILJØ › Innledning

… naturkreftene for menneskelige formål - og lære dem å verne miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep. Opplæringen må balansere disse doble formålene. Oppgaven er en …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… økt bevissthet om hva det vil si å inngå et samliv og leve i et samfunn utvikle forståelse for betydningen av kulturell tilhørighet og identitet, …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- bli kjende med framståande menn og kvinner frå europeisk mellomalder som til dømes Karl den store, Gange-Rolv, Frans av Assisi og Jeanne d'Are. Bli …

Kompetansemål › Arbeidsmarked og arbeidsledighet

- forklare hvordan lønn fastsettes, og hvorfor det oppstår lønnsforskjeller

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Velferdsforskjeller

Hovedområdet velferdsforskjeller dreier seg om analyse av velferdsforskjeller i Norge. Det handler spesielt om velferdssituasjonen til innvandrere og funksjonshemmede.

Kompetansemål

Internasjonal økonomi

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av terrorhandlinger og folkemord, som holocaust, og reflektere over hvordan ekstreme holdninger og ekstreme handlinger kan forebygges

Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har, og skal kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. De …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøutfordringer, og hva som skal til for å oppnå bærekraftig vekst og utvikling