Fagstoff emne

… Historiens mest fremtrædende Mænd og Kvinder, Skildringer fra de epokegjørende Begivenheder (f. Ex. Perserkrigene, puniske Krige, Opdagelsernes Tid, Tretiaarskrigen o. lign.), samt kulturhistoriske Billeder (f.

… behandles i forbindelse med bibel- og kirkehistorien, korstegene med fædrelandsbistorien, de store opdagelser med jordbeskrivelsen o. s. v. Læreren maa i det bele ved et …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

45 Crassus. Krigen mod Sertorius. Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradat Den katilinarisk sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… rene demokratis gjennemførelse Athen den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Litteratur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sicilien. Alkibiadess Den dekeleiske krig. Athens fald. Spartas hegemoni. …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… husdyra. 3. Bronsealderen: Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan bygde de husene? Klær, smykker. Bronsealderredskaper. Jordbruk. Skip. Handel. Bronsealdergraver. 4. Den yngre jernalder: Utvinning av jern. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg. Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet. Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Jul andre steder i landet og i andre land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Samvirke. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. Næringsliv og yrkesstruktur: Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontorer. Arbeidsløshet. …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… som har bestemt seg for å ta berre 3-timarskurset, må få høve til å fordjupe seg i eit emne innafor norsk kulturhistorie i vidaste meining. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før …

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Vidare utvikling av samarbeidsformer mellom skole og arbeidsliv vil bli ei vesentleg oppgåve i den vidaregåande opplæringa.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

I ei tid med auka internasjonalt samkvem på alle område er det viktig at lærestoffet kan gje elevane sakleg informasjon om andre nasjonar og andre …

4. ARBEIDSMÅTER

169 Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.) Kjønnsroller og familiestruktur …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. …

NATUR OG MILJØ › Innledning

… som forurenser og ødelegger naturen; i fattigdom og forarming. Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… betydning i samfunnsøkonomien. Videre skal de kunne gjøre greie for hovedmålene i den økonomiske politikken, kunne gjøre greie for ulike teorier om årsaker til arbeidsledighet …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Struktur

… sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid Antikken Middelalder Renessanse Opplysningstid Nyere tid Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid …

Kompetansemål › Utviklingsgeografi

- gjøre rede for sentrale utviklingsteorier og vise hvordan de kan forklare fattigdom

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Fordeling av goder

Hovedområdet fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier. Det dreier seg også om lagdeling, klasser, sosial ulikhet og mobilitet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Underveisvurdering

… viser og utvikler kompetanse når de bruker samfunnsøkonomisk metode og analyse til å få innsikt i og forståelse av ressursbruk, fordeling, makroøkonomi og økonomisk politikk.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

… presentere eget arbeid. Digital dømmekraft innebærer å vise kunnskaper om etikk og personvern og å tolke og gjengi relevant informasjon på en måte som lar …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

… områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og vår tids slaveri, og peke på tiltak for å ivareta menneskers grunnleggende behov.