Fagstoff emne

… Historiens mest fremtrædende Mænd og Kvinder, Skildringer fra de epokegjørende Begivenheder (f. Ex. Perserkrigene, puniske Krige, Opdagelsernes Tid, Tretiaarskrigen o. lign.), samt kulturhistoriske Billeder (f.

… behandles i forbindelse med bibel- og kirkehistorien, korstegene med fædrelandsbistorien, de store opdagelser med jordbeskrivelsen o. s. v. Læreren maa i det bele ved et …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

45 Crassus. Krigen mod Sertorius. Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradat Den katilinarisk sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars …

MÅL

… — Sverige selvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norge, Norge blir en provins (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byer. …

I. Vare bsBtetoreldreB tid: › 7. klasse.

… Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. …

II. Minstekrav.

Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus dro ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vestindia …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1520). Calvin 1 (stutt). 3. Trettiårsufreden (slutt 164 8) (stutt): Både ein strid mellom katolikkar og protestantar og mellom keisaren i det tysk-romerske riket og …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Leseplan

I klasse I leser en verdenshistorien fram til om lag 1870.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

2. Noen førere for arbeider-rørsla i Norge gjennom tidene. 3. Skolebarna for hundre år siden (finn stoff i romaner fra den tida!)

X. Prøver og kunnskapskontroll.

… eller om barneoppdragelsens historie ved å lese barneskildinger fra gamle dager. Klærnes historie og legekunstens utvikling kan gi mye stoff, særlig for kvinnelige elever, mens …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg. Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet. Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Jul andre steder i landet og i andre land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Samvirke. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. Næringsliv og yrkesstruktur: Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontorer. Arbeidsløshet. …

C. Norsk utenrikspolitikk

- Norsk sikkerhetspolitikk ,

C. Litteratur › 2. SAMFUNNS- OG ARBEIDSLIVSORIENTERING

… kjelde til dei ulike emna. a) Arbeidsliv, yrke og yrkesval Næringsliv, arbeidsliv, arbeidsmarknad ei oversikt Yrkesfunksjonar og arbeidsoppgåver Personlege føresetnader og avgjerder ved yrkesval Utdanning …

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Vidare utvikling av samarbeidsformer mellom skole og arbeidsliv vil bli ei vesentleg oppgåve i den vidaregåande opplæringa.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… tidene til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket. Folkevandringar. Mellomalderen. Striden pave-keisar. Reformasjonen. Einevelde. Opplysningstid. Omdanning og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. …

Kapittel 1:

… og utfordrende oppgave. Vi lever i dag i et verdenssamfunn der alle er avhengige av hverandre og som krever at vi kan samhandle på tvers …

NATUR OG MILJØ › Innledning

… som forurenser og ødelegger naturen; i fattigdom og forarming. Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Mennesket i moderne tid

Hovedområdet mennesket i moderne tid dreier seg om moderniseringsprosessene fra midten av 1800-tallet, og hvordan de former og blir formet av mennesker. Sentralt er filosofiske …

Kompetansemål

Befolknings- og bosettingsgeografi

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Struktur

… sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid Antikken Middelalder Renessanse Opplysningstid Nyere tid Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Underveisvurdering

… viser og utvikler kompetanse når de bruker samfunnsøkonomisk metode og analyse til å få innsikt i og forståelse av ressursbruk, fordeling, makroøkonomi og økonomisk politikk.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

… presentere eget arbeid. Digital dømmekraft innebærer å vise kunnskaper om etikk og personvern og å tolke og gjengi relevant informasjon på en måte som lar …