Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… i middelhavslandene. Karthago. Den første puniske krig. Provinser. Gallia cisalpina. Den anden puniske krig. Hannibal. Karthagos fald. Spaniens erobring. Krige med Makedonien og Syrien. Krigen …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den europæiske reaktion 1815–30. Den hellige alliance og kongresserne. …

I. Literaturlæsning.

3. Den nationalromantiske periode: Asbjørnsen, Moe, Welhaven, Ibsen, Bjørnson. 4. Den nyere virkelighedsskildring: Camilla Collett, Ibsen, Bjørnson, Lie, Kristian Elster, Kielland. Av disse fire grupper …

1. Norden i den forhistoriske tid.

Indvandringen. Sten-, bronse- og jernalderen.

MÅL.

Samferdslegogner. Slede, vogn (båt, skip, eimskip). Vegar, jarnvegar.

MÅL.

… Elles kann ein nytta gode og høvelege bilete og. PLAN. 1. skuleåret. Skulen. — Leik og leikesaker. — Barnet sjølv. —- Heimen. — Plantar og …

MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei dg. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. …

I. Vare bsBtetoreldreB tid: › 5. klasse.

… blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid med kongene i Danmark og …

IV. Historie og geografi.

… til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den …

IV. Gamalnorsk. › Pensum

… lag 40 sider or Heimskringla), 35 sider av islandske ættesoger, 20 sider av Snorre-Edda, 20 sider av Kongespegelen. Dessutan vert det lagt opp eit kursorisk …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

… en i 2 avdelinger. I klasse II tar en prøve i verdenshistorie inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige pensum.

Samfunnskunnskap (2 t.).

… og lønninger, levekostnadsindeks føyes pkt. 8 fra 8. skoleår: samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen. / Som pkt 11: Rasjonalisering og automasjon (pkt. 7 …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

… 1750— 1850 med særlig vekt på: 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilens betydning. Byggverk. Kunst. Mytologi. De eldste riker i Mesopotamia : Verdensbyen Babylon. Handel. Kunst. Vitenskap. Det gamle India: Byene …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Den kinesiske mur. Oppfinnelser. Kong Fu-tse. Inn i en ny tid: Oppdagelser. Renessanse. Reformasjon. Framstøt for vitenskap og teknikk på 1500--og 1600-tallet: Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

De gamle kulturriker: Minner om gamle kulturer. Gravhauger. Pyramider. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekere — byer. Livet i oldtiden. Livsgrunnlag (de store elvene - Middelhavet

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi.

C. Norsk utenrikspolitikk

… c) 1500-1700 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat - økt samkvem mellom verdensdelene - handelsimperialisme.

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien og samfunnet

Familiens oppgåver og problemer Sosialiseringsprosessen Likestilling og likeverd

Del 3 a › 2. MÅL

… studium av en ideologi eller en politisk tenker — En sammenligning av ulike ideologier eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå den industrielle revolusjonen. Kolonisering. …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Omdannelse og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonimakter.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… i problemstillinger knyttet til forholdet mellom økonomi, økologi og en solidarisk fordeling, nasjonalt og internasjonalt ha kunnskaper om hva en bærekraftig utvikling innebærer ha kunnskaper …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- reflektere over idégrunnlaget for fascismen og nazismen slik at dei kan utvikle ei medviten haldning til desse ideologiane og mo- derne utløparar av dei

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Struktur

… ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid Antikken Middelalder Renessanse Opplysningstid Nyere tid Historie og filosofi 2 Mennesket i …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Produksjon og arbeid

Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn.

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

Hovedområdetinternasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale konflikter. Det omfatter problemstillinger knyttet til fred, sikkerhet og miljø.

Læreplan i samfunnsøkonomi › Om fagene

… påvirker økonomi, miljø og velferd. Faget handler også om hvordan verdier blir skapt og fordelt i offentlig og privat sektor. Faget forbereder elevene til videre …